{"id":787,"date":"2021-03-29T12:17:03","date_gmt":"2021-03-29T10:17:03","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=787"},"modified":"2021-05-16T16:03:39","modified_gmt":"2021-05-16T14:03:39","slug":"tykktarm","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/tykktarm\/","title":{"rendered":"Tykktarm"},"content":{"rendered":"\n

Innhold p\u00e5 siden:<\/strong><\/p>\n\n\n

    \n
  1. Tykktarmens generelle anatomi<\/li>\n
  2. Adenokarsinom<\/li>\n<\/ol>\n\n\n

    Tykktarmens generelle anatomi<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Hovedfunksjonene til tykktarmen er absorpsjon av vann og ioner, hovedsakelig Na+<\/sup>. Tykktarmen best\u00e5r av blindtarmen (coecum), blindtarmsvedhenget (appendix), tykktarmen (colon) og endetarmen (rectum). Tykktarmen har ikke tarmtotter og den indre overflaten er derfor mindre enn i tynntarmen (1). I tykktarmen er det r\u00f8rformede kjertler (krypter) som g\u00e5r ned i slimhinnen (mucosa). Mucosa best\u00e5r av enlaget sylinderepitel med begerceller, litt bindevev (lamina propria) og et tynt muskellag. Begercellene sekrerer slim ut i tykktarmen som gir tarmen et glatt utseende. Videre f\u00f8lger et bindevevslag (submucosa) og et muskellag. Muskellaget best\u00e5r av glatt muskulatur delt i to lag. Innerst ligger et sirkul\u00e6rt muskellag (ringmuskellag) og ytterst ligger et langsg\u00e5ende muskellag samlet i tre separate b\u00e5nd (2). Se figur 1 for illustrasjon av oppbygningen til tykktarm. <\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    Figur 1: illustrerer oppbygging av tykktarm (3).<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

    Adenokarsinom<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Ulike sykdommer kan ramme tykktarmen, deriblant kreft. Colorectal kreft er en av de hyppigste kreftformene i Norge og de fleste av disse er adenokarsinomer, som er kreft utg\u00e5tt fra kjertelepitel (4). Disse viser varierende grad av slimproduksjon og differensiering. Graden av differensiering og om kreftcellene produserer slim eller ikke, kan ha betydning for prognosen (5). \u00a0<\/p>\n\n\n\n

    Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    1: <\/strong>Sand O, Sjaastad \u00d8V, Haug E, Bj\u00e5lie JG. Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi. 3. utgave. St. Olavs plass, Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018. <\/p>\n\n\n\n

    2:<\/strong> Gude MF, Dall AM, Veedflad S, Br\u00fcgmann AH. Histologi, Tekst og Atlas. 1. utgave. Amagertorv, K\u00f8benhavn: FADL\u2019 s Forlag; 2015. <\/p>\n\n\n\n

    3:<\/strong> large intestine | Definition, Location, Anatomy, Length, Function, & Facts [Internett]. Encyclopedia Britannica. [sitert 28. april 2021]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.britannica.com\/science\/large-intestine<\/p>\n\n\n\n

    4: <\/strong>Bertelsen, Bj\u00f8rn Inge. Patologi: menneskets sykdommer [Internett]. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011 [sitert 15. april 2021]. 285 s. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.nb.no\/search?q=oaiid:»oai:nb.bibsys.no:991128366074702202″&mediatype=b\u00f8ker<\/p>\n\n\n\n

    5:<\/strong> Underwood J. C. E. General and Systematic Pathology. New York, USA: Churchill Livingstone; 1996.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Innhold p\u00e5 siden: Tykktarmens generelle anatomi Adenokarsinom Tykktarmens generelle anatomi Hovedfunksjonene til tykktarmen er absorpsjon av vann og ioner, hovedsakelig Na+. Tykktarmen best\u00e5r av blindtarmen (coecum), blindtarmsvedhenget (appendix), tykktarmen (colon) og endetarmen (rectum). Tykktarmen har ikke tarmtotter og den indre overflaten er derfor mindre enn i tynntarmen (1). I tykktarmen er det r\u00f8rformede kjertler (krypter) … <\/p>\n

    Fortsett \u00e5 lese \u00abTykktarm\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":53,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-787","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/787","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/53"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=787"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/787\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2020,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/787\/revisions\/2020"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=787"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}