{"id":769,"date":"2021-03-29T12:10:13","date_gmt":"2021-03-29T10:10:13","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=769"},"modified":"2021-05-19T16:41:53","modified_gmt":"2021-05-19T14:41:53","slug":"nyre","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/nyre\/","title":{"rendered":"Nyre"},"content":{"rendered":"\n

Innhold p\u00e5 siden<\/strong>:<\/p>\n\n\n

    \n
  1. Nyrens generelle anatomi<\/li>\n
  2. Diabetes<\/li>\n<\/ol>\n\n\n

    Nyrenes generelle anatomi<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Nyren (ren) deles i to ulike regioner. I ytterste del av nyren ligger nyrebarken (cortex) som best\u00e5r av kapill\u00e6rn\u00f8ster (glomeruli) og et r\u00f8rsystem. I den indre delen av nyren ligger nyremargen (medulla) som kun best\u00e5r av r\u00f8rsystemet (1).<\/p>\n\n\n\n

    Nefronet er nyrenes urinproduserende enhet (2), og best\u00e5r av kapill\u00e6rn\u00f8ster (glomerulus og Bowmans kapsel) og et tubul\u00e6rt system (tubulus) (1). Nefronet g\u00e5r gjennom b\u00e5de nyrebarken og nyremargen. Bowmans kapsel er en dobbeltvegget struktur som er lokalisert rundt glomerulus. Det ytre cellelaget i Bowmans kapsel best\u00e5r av enlaget plateeptitel med basallamina under. Det indre cellelaget best\u00e5r av podocytter som omslutter kapill\u00e6rene i glomerulus. Mellom de to lagene i Bowmans kapsel ligger Bowmans kapselhulrom (2). Her vil blodplasma kunne passere den glomerul\u00e6re filtrasjonsbarrieren. Den glomerul\u00e6re filtrasjonsbarrieren best\u00e5r av endotelcellene i kapill\u00e6rene, basallamina og podocyttenes filtrasjonsspalter. V\u00e6sken som filtreres ut av glomeruluskapill\u00e6rene ender opp i Bowmans kapselhulrom. Bakgrunnen for prosessen er at det mellom blodet i glomeruluskapill\u00e6rene og det hydrostatiske trykket i Bowmans kapselhulrom oppst\u00e5r trykkforskjeller. Herfra fraktes filtratet videre gjennom tubulus. Tubulus deles inn i proksimale tubulus, Henles sl\u00f8yfe, distale tubulus og samler\u00f8r. Proksimale tubulus fjerner filtrat fra nyrelegemet (1) og best\u00e5r av enlaget kubisk epitel med mikrovilli (3). Mikrovilli bidrar med transport av ioner og reabsorpsjon av n\u00e6ringsstoffer. Henles sl\u00f8yfe bidrar til dannelse av ionegradienten i nyremargen. Distale tubuli kontrollerer ione- og vannmengden i filtratet og best\u00e5r av enlaget kubisk epitel uten mikrovilli. P\u00e5 bakgrunn av at proksimale tubuli har mikrovilli er det mulig \u00e5 skille de fra distale tubuli i vevspreparatet. Henles sl\u00f8yfe og samler\u00f8r g\u00e5r gjennom margen, mens resten av nefronet, proksimale og distale tubuli, kun befinner seg i nyrebarken (1).<\/p>\n\n\n\n

    \n
    \n
    \n
    \n
    \"\"
    Figur 1: illustrerer oppbygningen av nefronet med hensyn p\u00e5 Bowmans kapsel, proksimale og distale tubulus, Henles sl\u00f8yfe og samler\u00f8r (4).<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
    \n
    \"\"
    Figur 2: illustrere prosessene som er involvert i produksjonen av urin, samt hvor ulike komponenter er lokalisert i nyren (4). <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

    Diabetes<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Diabetes mellitus er en sykdom der kroppen ikke klarer \u00e5 produsere tilstrekkelig med insulin, eller at insulinet som produseres ikke har normal effekt. Dette f\u00f8rer til at glukoseniv\u00e5et i blodet \u00f8ker. For \u00e5 kompensere for de h\u00f8ye glukoseverdiene vil nyrene skille ut \u00f8kte mengder med glukose (5). Selv om glukoseniv\u00e5et i nyrene reguleres ved tilf\u00f8rsel av insulin, kan det etter mange \u00e5r v\u00e6re mulig \u00e5 se forandringer i nyrevevet. Eksempler p\u00e5 forandringer kan v\u00e6re \u00f8kt mesangial matriks og \u00f8kt tykkelse p\u00e5 basalmembraner spesielt i glomeruluskapill\u00e6rene. \u00c5rsaken til dette er sammensatt, og det kan f\u00f8re til at glomerulusfiltratet blir lekk og dermed \u00f8kt utskillelse av protein i urin (6).<\/p>\n\n\n\n

    Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    1:<\/strong> Gude MF, Dall AM, Veedflad S, Br\u00fcgmann AH. Histologi, Tekst og Atlas. 1.utgave. Amagertorv, K\u00f8benhavn: FADL’ s Forlag; 2015. <\/p>\n\n\n\n

    2: <\/strong>Sand O, Sjaastad \u00d8V, Haug E, Bj\u00e5lie JG. Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi. 3. utgave. St. Olavs plass, Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018. <\/p>\n\n\n\n

    3: <\/strong>Ross, M.H, Pawlina, W. Histology A Text and Atlas with Correlated Cell and Molecular Biology. 6. utgave. Philadelphia: Wolters Kluwer; 2011.<\/p>\n\n\n\n

    4:<\/strong> Kidney. I: Wikipedia [Internett]. 2021 [sitert 21. april 2021]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/en.wikipedia.org\/w\/index.php?title=Kidney&oldid=1018458689<\/p>\n\n\n\n

    5:<\/strong> Bertelsen, Bj\u00f8rn Inge. Patologi: menneskets sykdommer [Internett]. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011 [sitert 15. april 2021]. 285 s. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.nb.no\/search? q=oaiid:»oai:nb.bibsys.no:991128366074702202″&mediatype=b\u00f8ker<\/p>\n\n\n\n

    6:<\/strong> Underwood J. C. E. General and Systematic Pathology. New York, USA: Churchill Livingstone; 1996.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Innhold p\u00e5 siden: Nyrens generelle anatomi Diabetes Nyrenes generelle anatomi Nyren (ren) deles i to ulike regioner. I ytterste del av nyren ligger nyrebarken (cortex) som best\u00e5r av kapill\u00e6rn\u00f8ster (glomeruli) og et r\u00f8rsystem. I den indre delen av nyren ligger nyremargen (medulla) som kun best\u00e5r av r\u00f8rsystemet (1). Nefronet er nyrenes urinproduserende enhet (2), og … <\/p>\n

    Fortsett \u00e5 lese \u00abNyre\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":53,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-769","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/769","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/53"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=769"}],"version-history":[{"count":27,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/769\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2032,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/769\/revisions\/2032"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=769"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}