{"id":760,"date":"2021-03-29T12:06:18","date_gmt":"2021-03-29T10:06:18","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=760"},"modified":"2021-05-16T11:49:30","modified_gmt":"2021-05-16T09:49:30","slug":"lunge","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/lunge\/","title":{"rendered":"Lunge"},"content":{"rendered":"\n

Innhold p\u00e5 siden:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

  1. Lungens generelle anatomi<\/li>
  2. Betennelse<\/li><\/ol>\n\n\n\n

    Lungens generelle anatomi<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Lungene (pulmo) er en del av de nedre luftveiene. Luftr\u00f8ret (trakea) deler seg i to hovedbronkier som g\u00e5r inn i lungene gjennom lungeporten. I lungene forgrenes bronkiene og st\u00f8rrelsen p\u00e5 r\u00f8rene blir avtagende (1). Hyalin brusk i bronkiene vil avta n\u00e5r forgreningene blir mindre, mens mengde glatt muskulatur \u00f8ker (2). Brusken forhindrer at r\u00f8ret klapper sammen ved under- eller overtrykk, mens den glatte muskulaturen er med p\u00e5 \u00e5 endre diameteren p\u00e5 r\u00f8ret (1). Forgreininger uten brusk blir kalt bronkioler. B\u00e5de bronkiene og de st\u00f8rste bronkiolene best\u00e5r av respiratorisk epitel, men bronkiene har flest slimproduserende kjertler og begerceller (2). De mindre bronkiolene best\u00e5r av et lag kubisk epitel. Her skjer det en mindre gassutveksling, og disse kalles ofte for respiratoriske bronkioler. P\u00e5 de respiratoriske bronkiolene er alveolene lokalisert. Dette er en forlengelse av forgreningene, med bl\u00e6reformete utposninger. Alveolene utgj\u00f8r den st\u00f8rste delen av gassutvekslingen. De best\u00e5r derfor av enlaget plateepitel (1). \u00a0I alveoleveggen finnes b\u00e5de type 1 pneumocytter og type 2 pneumocytter. Det er ogs\u00e5 noen f\u00e5 tynne kollagene, retikul\u00e6re og elastiske fibre i veggen. Alveolene er omgitt av tette kapill\u00e6rnett, som er med i gassutvekslingen mellom blod og lunge. Rundt alveoleepitelet ligger alveolemakrofagene (2).<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    Figur 1: illustrerer oppbyggingen av en lunge (3).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n

    Betennelse<\/strong><\/p>\n

    Ulike sykdommer og tilstander kan ramme lungene, deriblant lungebetennelse (pneumoni) og inflammasjon (4). Ved en inflammatorisk reaksjon vil cytokiner, som frigis fra den skadde cellen eller vevet, gi \u00f8kt vasodilatasjon og st\u00f8rre permeabilitet i endotelet. Den \u00f8kte permeabiliteten i endotelet f\u00f8rer til migrasjon av blodceller til skadestedet. Ved betennelse i lungen oppst\u00e5r det en inflammatorisk reaksjon i alveoleveggen, som bidrar til eksudat i alveolene. Det vil ogs\u00e5 forekomme en akkumulering av leukocytter, erytrocytter og fibrin i alveolens eksudat. N\u00e5r infeksjonen er over, vil makrofager bryte ned eksudatet (5)<\/p>\n

    \u00a0<\/p>\n\n\n

    Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    1<\/strong>: Sand O, Sjaastad \u00d8V, Haug E, Bj\u00e5lie JG. Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi. 3.utgave. St. Olavs plass, Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018.<\/p>\n\n\n\n

    2<\/strong>: Gude MF, Dall AM, Veedflad S, Br\u00fcgmann AH. Histologi, Tekst og Atlas. 1.utgave. Amagertorv, K\u00f8benhavn: FADL’s Forlag; 2015.<\/p>\n\n\n\n

    3:<\/strong> Lung. I: Wikipedia [Internett]. 2021 [sitert 24. april 2021]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/en.wikipedia.org\/w\/index.php?title=Lung&oldid=1019333372<\/p>\n\n\n\n

    4:<\/strong> Bertelsen, Bj\u00f8rn Inge. Patologi: menneskets sykdommer [Internett]. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011 [sitert 15. april 2021]. 285 s. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.nb.no\/search?q=oaiid:»oai:nb.bibsys.no:991128366074702202″&mediatype=b\u00f8ker<\/p>\n\n\n\n

    5:<\/strong> Hubert RJ, VanMeter KC. Gould’s pathophysiology for the health professions. 6. utgave. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2017.<\/p>\n\n\n\n

    <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Innhold p\u00e5 siden: Lungens generelle anatomi Betennelse Lungens generelle anatomi Lungene (pulmo) er en del av de nedre luftveiene. Luftr\u00f8ret (trakea) deler seg i to hovedbronkier som g\u00e5r inn i lungene gjennom lungeporten. I lungene forgrenes bronkiene og st\u00f8rrelsen p\u00e5 r\u00f8rene blir avtagende (1). Hyalin brusk i bronkiene vil avta n\u00e5r forgreningene blir mindre, mens … <\/p>\n

    Fortsett \u00e5 lese \u00abLunge\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":53,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-760","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/53"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=760"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2009,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/760\/revisions\/2009"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=760"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}