{"id":75,"date":"2020-03-31T15:47:44","date_gmt":"2020-03-31T13:47:44","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=75"},"modified":"2020-05-14T15:14:57","modified_gmt":"2020-05-14T13:14:57","slug":"erytrocytter","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/erytrocytter\/","title":{"rendered":"Erytrocytter"},"content":{"rendered":"\n

Erytrocytter er sm\u00e5 bikonkave celler uten cellekjerne. Etter farging ses de som svakt r\u00f8dlige eller fargel\u00f8se celler i mikroskop. Sett ovenfra er erytrocyttene runde med et lyst omr\u00e5de i midten. I hyperton urin vil erytrocyttene skrumpe og f\u00e5 en pigget overflate, disse cellene kalles piggepler. I hypoton urin vil erytrocyttene svelle og hemoglobin vil lekke ut. Disse cellene er store og fargel\u00f8se og kalles \u00abghost cells\u00bb. Disse kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 se.<\/p>\n\n\n\n

Erytrocyttene deles inn i isomorfe (normale) og dysmorfe (unormale) erytrocytter. Piggepler og \u00abghost cells\u00bb faller innenfor kategorien dysmorfe erytrocytter. Piggepler er de hyppigst observerte av de dysmorfe erytrocyttene. I tillegg kan det ses ankantocytter, \u00abtarget cells\u00bb, schistocytter og stomatocytter. Ankantocytter er runde celler med markant membran og \u00e9n eller flere cytoplasmiske vesikler. \u00abTarget cells\u00bb ser ut som m\u00e5lskiver og har et lite m\u00f8rkt omr\u00e5de sentralt i oppklaringen i midten av erytrocytten. Schistocyttene er cellefragmenter med to eller tre spisse ender og varierer i form. Stomatocyttene har en perifert plassert oppklaring. Noen av disse formene er reversible og kommer av det fysiske milj\u00f8et i urinen, for eksempel endringer i osmolaritet, pH og uratkonsentrasjon (1).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 1: 1: Piggeple, 2: plateepitel, 3: overgangsepitel (2).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Figur 2: A:<\/strong> 1: Isomorfe erytrocytter, 2: granulocytt (2) B:<\/strong> Dysmorfe erytrocytter. En \u00abghost cell\u00bb ses \u00f8verst i bildet. Fasekonstrastmikroskopi (3) C:<\/strong> Dysmorfe erytrocytter i forskjellige st\u00f8rrelser og former (2).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Figur 3: Ulike erytrocytter. A: <\/strong>Normale erytrocytter B:<\/strong> Piggeple C:<\/strong> \u00abGhost cell\u00bb D:<\/strong> Ankantocytt E:<\/strong> \u00abTarget cell\u00bb F:<\/strong> Schistocytt G:<\/strong> Stomatocytt. Fasekontrastmikroskopi (1).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Normalt finnes 0-3 erytrocytter per synsfelt. Funn av unormalt h\u00f8yt antall erytrocytter indikerer bl\u00f8dning i urinveiene. Funn av isomorfe erytrocytter indikerer bl\u00f8dning i de nedre urinveiene, mens dysmorfe erytrocytter indikerer bl\u00f8dning i de \u00f8vre urinveiene. Bl\u00f8dning fra glomeruli kalles glomul\u00e6r hematuri.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8deleggelse av kapill\u00e6rsystemet i nyrene eller urinveiene grunnet skade eller sykdom kan f\u00f8re til lekkasje av r\u00f8de blodceller til urinveiene. \u00d8kning av b\u00e5de erytrocytter og erytrocyttsylindre indikerer renal bl\u00f8dning, enten bl\u00f8dning fra glomeruli eller tubuli. I uriner fra disse pasientene ses ogs\u00e5 ofte proteinuri. Ved \u00f8kning i erytrocytter uten tilstedev\u00e6relse av verken proteinuri eller erytrocyttsylindre skyldes det ofte bl\u00f8dning i de nedre urinveiene, eller forurensning fra menstruasjon eller hemoroider.<\/p>\n\n\n\n

Hematuri kan skyldes mange ulike sykdommer og faktorer. Sykdommer i nyrene og urinveiene som kan gi hematuri kan v\u00e6re glomeulonefritt, pyelonefritt, cystitt, nyrestein, tumorer (benigne og maligne), traume, appendisitt (blindtarmbetennelse), hypertensjon, trening, r\u00f8yking, medikamenter og forgiftning. Alle tilstander som resulterer i inflammasjon eller endring i kapill\u00e6rsystemet i urinveiene kan resultere i hematuri (1).<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1:<\/strong> Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.<\/p>\n\n\n\n

2:<\/strong> Vinje BU. Urinmikroskopi: praktisk utf\u00f8relse og bildeatlas. Kristiansand: Cappelen Damm h\u00f8yskoleforl; 2012.<\/p>\n\n\n\n

3:<\/strong> Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Erytrocytter er sm\u00e5 bikonkave celler uten cellekjerne. Etter farging ses de som svakt r\u00f8dlige eller fargel\u00f8se celler i mikroskop. Sett ovenfra er erytrocyttene runde med et lyst omr\u00e5de i midten. I hyperton urin vil erytrocyttene skrumpe og f\u00e5 en pigget overflate, disse cellene kalles piggepler. I hypoton urin vil erytrocyttene svelle og hemoglobin vil lekke … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abErytrocytter\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-75","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/75","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=75"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/75\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":512,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/75\/revisions\/512"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=75"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}