{"id":742,"date":"2021-03-29T11:42:33","date_gmt":"2021-03-29T09:42:33","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=742"},"modified":"2021-05-16T17:21:27","modified_gmt":"2021-05-16T15:21:27","slug":"lever","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/lever\/","title":{"rendered":"Lever"},"content":{"rendered":"\n

Innhold p\u00e5 siden: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

  1. Leverens generelle anatomi<\/li>
  2. Fettlever<\/li>
  3. Skrumplever<\/li><\/ol>\n\n\n\n

    Leverens generelle anatomi<\/span><\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Leveren (hepar) betegnes som det st\u00f8rste bl\u00f8torganet vi har i kroppen. Den har blant annet som funksjon \u00e5 produsere galle, bryte ned avfallsstoffer, lagre ulike komponenter som for eksempel glykogen og jern, danne plasmaproteiner og koagulasjonsfaktorer. Leveren er delt inn i to hovedlapper. P\u00e5 undersiden ligger leverporten som fungerer som en \u00e5pning for galleveiene, blod\u00e5rer og nerver inn i leveren. \u00c5pningen fra leverporten vil videre danne forgrenede bindevevssepta, der blodkar og galleganger ligger, som deler leveren inn i mindre enheter kalt lobuli. Inne i lobuli ligger spesialiserte leverceller kalt hepatocytter. Hepatocyttene ligger etter hverandre i s\u00e5kalte levercellestrenger\u00a0(1). Leveren mottar b\u00e5de arterielt og ven\u00f8st blod som samles i et kapill\u00e6rnett. Kapill\u00e6rnettet ligger anordnet i rader mellom hepatocyttene. Disse kapill\u00e6rene kalles sinusioder. Sinusiodene best\u00e5r av diskontinuerlig endotel og mangler basalmembran. Dette s\u00f8rger for at st\u00f8rre molekyler kan passere. For \u00e5 hindre at bakterier eller virus fra ford\u00f8yelseskanalen kan gj\u00f8re skade ligger det\u00a0\u00a0kupfferceller (makrofager) inntil veggene p\u00e5 sinusiodene\u00a0(2).\u00a0<\/p>\n\n\n\n

    Lever lobuli best\u00e5r av hepatocytter med et mangekantet utseende. Disse er adskilt av sinusioder som observeres som lyse omr\u00e5der. I midten av leverlappen observeres en sentralvene (V. Centralis). Denne kan gjenkjennes ved at sinusiodene munner ut i veneveggen. I tillegg kan det observere tre karakteristiske strukturer i hj\u00f8rnene av hver lobule (hepatisk triade) best\u00e5ende av en portvenegren, en liten arterie og en gallegang. Venen er ofte stor i diameter med en tynn cellevegg, mens arterien er liten i diameter med en tykkere cellevegg. Gallegangen kan gjenkjennes ved at den best\u00e5r av et enkelt cellelag med kubisk epitel\u00a0(3).\u00a0<\/p>\n\n\n\n

    \"\"
    Figur 1: Illustrerer mikroskopisk oppbygningen av leveren (4).<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

    Fettlever<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Fettlever oppst\u00e5r ved fettopphopning i hepatocyttene. Dette kan forekomme dersom leveren overbelastes som f\u00f8lge av for eksempel alkohol, kronisk infeksjon eller diabetes (5). Ved kronisk alkoholisme kan man f\u00e5 fettlever ved at det dannes metabolitter som er giftige for hepatocyttene, slik som acetylaldehyd (6). Den \u00f8kte alkoholmengden brytes ned i leveren. Dette g\u00e5r p\u00e5 bekostning av fettnedbrytningen og f\u00f8rer videre til opphopning av fett i hepatocyttene. Hepatocytter har en h\u00f8y regenerasjonsevne, dermed kan fettlever reverseres ved redusert inntak av alkohol (5). Ved langvarig overbelastning kan fettlever f\u00f8re til bindevevsdannelse i leveren, som igjen danner et grunnlag for skrumplever (7).<\/p>\n\n\n\n

    Skrumplever<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Skrumplever (lever cirrhose) oppst\u00e5r dersom leveren har v\u00e6rt utsatt for langvarig levercelleskade. Ved utbredt nekrose av hepatocyttene kan leverens strukturelle oppbygning ta skade. Dette vil f\u00f8re til\u00a0\u00a0arrdannelse, som er en irreversibel prosess, og vevet kan ikke erstattes. Ulike \u00e5rsaker til skrumplever kan v\u00e6re toksisk p\u00e5virkning, betennelse eller kreft\u00a0(7).\u00a0<\/p>\n\n\n\n

    Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    1:<\/strong> Nielsen, Ellen Holm. Kompendium i speciel histologi. 2. utgave. Copenhagen, Denmark: FALD’s Forlag AS; 1977. <\/p>\n\n\n\n

    2: <\/strong>Sand O, Sjaastad \u00d8V, Haug E, Bj\u00e5lie JG. Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi. 3. utgave. St. Olavs plass, Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018<\/p>\n\n\n\n

    3:<\/strong> Ross MH, Pawlina W. Histology A Text and Atlas with Correlated Cell and Molecular Biology. :996. <\/p>\n\n\n\n

    4:<\/strong> Liver. I: Wikipedia [Internett]. 2021 [sitert 26. april 2021]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/en.wikipedia.org\/w\/index.php?title=Liver&oldid=1019913580<\/p>\n\n\n\n

    5: <\/strong>Nisen, Ole I., Petersen, Knud E. Patologisk anatomi. 1. utgave. K\u00f8behavn, \u00c5rhus: FADL’s Forlas AS; 1975. <\/p>\n\n\n\n

    6:<\/strong> Hubert RJ, VanMeter KC. Gould’s pathophysiology for the health professions. 6. utgave. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2017. <\/p>\n\n\n\n

    7:<\/strong> Bertelsen, Bj\u00f8rn Inge. Patologi: menneskets sykdommer [Internett]. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011 [sitert 15. april 2021]. 285 s. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.nb.no\/search?q=oaiid:»oai:nb.bibsys.no:991128366074702202″&mediatype=b\u00f8ker<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Innhold p\u00e5 siden: Leverens generelle anatomi Fettlever Skrumplever Leverens generelle anatomi Leveren (hepar) betegnes som det st\u00f8rste bl\u00f8torganet vi har i kroppen. Den har blant annet som funksjon \u00e5 produsere galle, bryte ned avfallsstoffer, lagre ulike komponenter som for eksempel glykogen og jern, danne plasmaproteiner og koagulasjonsfaktorer. Leveren er delt inn i to hovedlapper. P\u00e5 … <\/p>\n

    Fortsett \u00e5 lese \u00abLever\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":53,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-742","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/742","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/53"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=742"}],"version-history":[{"count":27,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/742\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2025,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/742\/revisions\/2025"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=742"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}