{"id":74,"date":"2020-03-31T15:47:44","date_gmt":"2020-03-31T13:47:44","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=74"},"modified":"2020-05-14T15:48:10","modified_gmt":"2020-05-14T13:48:10","slug":"leukocytter","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/leukocytter\/","title":{"rendered":"Leukocytter"},"content":{"rendered":"\n<p>Leukocytter er st\u00f8rre enn erytrocytter og har cellekjerne. Det ses hovedsakelig granulocytter i urin, men lymfocytter og makrofager kan ogs\u00e5 observeres. Ettersom n\u00f8ytrofile granulocytter dominerer i perifert blod er det disse som ses mest i urin, men ved noen nyresykdommer kan andre leukocytter dominere. P\u00e5 grunn av stor variasjon i ionestyrke og pH i urinen kan leukocyttene variere mer i utseende enn n\u00e5r de observeres i blodutstryk. Normalt inneholder urinsediment 0-8 leukocytter per synsfelt. Leukocytter er mobile og kan bevege seg til urinveiene i respons til en inflammatorisk prosess (1).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Granulocytter<\/strong><br>Normale granulocytter har sf\u00e6risk form og ser runde ut i mikroskopet. De har granulert cytoplasma og kan ha flere enkeltst\u00e5ende kjerner eller lappedelt kjerne. Ved farging vil granulocytter og andre leukocytter f\u00e5 sterkt bl\u00e5 eller r\u00f8d kjerne. Ved en akutt infeksjon i urinveiene ses det hovedsakelig granulocytter.<\/p>\n\n\n\n<p><strong><em>Glitterceller<\/em><\/strong> er granulocytter som har svellet i hypoton urin. Dette gj\u00f8r at granula ses som tydelige glitrende korn, derav navnet glitterceller. I fersk urin farges disse cellene lys bl\u00e5 og betegnes som \u00abpale cells\u00bb. N\u00e5r cellene d\u00f8r blir de mer permeable og farges m\u00f8rkt r\u00f8dbrune. Da betegnes de som \u00abdark cells\u00bb. Glitterceller ses ofte ved kroniske betennelser i nyrer og urinveier og kalles derfor ofte for \u00abpyelonefrittceller\u00bb. Glitterceller kan ogs\u00e5 ses ved kronisk prostatitt.  N\u00f8ytrofile granulocytter kan ses enkeltvis eller i aggregater. Aggregering er ofte en indikasjon p\u00e5 en akutt inflammatorisk respons, og gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 telle dem. Eldre n\u00f8ytrofile granulocytter som holder p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning samler den lappedelte kjernen til en sammenhengende kjerne, og disse cellene kan derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille fra andre celler. <\/p>\n\n\n\n<p>Eosinofile granulocytter kan ses i urinsediment ved en allergisk reaksjon. De er vanskelige \u00e5 skille fra n\u00f8ytrofile granulocytter og m\u00e5 derfor farges med Hansel fargemetode hvis det spesifikt skal detekteres eosinofile (1).<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"516\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/Aleukocytter-1024x516.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-420\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/Aleukocytter-1024x516.png 1024w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/Aleukocytter-300x151.png 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/Aleukocytter-768x387.png 768w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/Aleukocytter.png 1156w\" sizes=\"auto, (max-width: 767px) 89vw, (max-width: 1000px) 54vw, (max-width: 1071px) 543px, 580px\" \/><figcaption>Figur 1: Leukocytter.<strong> <strong>A:<\/strong><\/strong> Glitterceller (2)<strong> <strong>B:<\/strong> <\/strong>Granulocytter i forskjellige farger (2) <strong><strong>C:<\/strong><\/strong> Degenererende leukocytter, dannelse av vesikler. Fasekontrastmikroskopi (3)<strong> <strong>D:<\/strong><\/strong> Degenererende leukocytter, dannelse av myelinfilament. Fasekontrastmikroskopi (3).<br><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Lymfocytter<\/strong><br>Lymfocytter er mindre enn granulocytter, de har en rund til oval kjerne og lite cytoplasma som ses som en smal stripe rundt kjernen. Kjernen farges sterkt bl\u00e5 eller r\u00f8d. Lymfocytter ses ved kroniske betennelser, virussykdommer og hos nyretransplanterte. Lymfocytter finnes ogs\u00e5 i urin ved akutt pyelonefritt, men fordi n\u00f8ytrofile granulocytter dominerer er det ikke like lett \u00e5 oppdage lymfocyttene.<\/p>\n\n\n\n<p>Lymfocytter mangler enzymet esterase og gir derfor ikke utslag p\u00e5 leukocyttomr\u00e5det p\u00e5 strimmeltest. Derfor er det bare mikroskopi som kan avsl\u00f8re lymfocyturi ved langvarig og kronisk infeksjon. Ved \u00e5 kun utf\u00f8re strimmeltest og unnlate mikroskopi kan det f\u00f8re til at alvorlig infeksjon overses (1) (4).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Makrofager <\/strong><em><br><\/em>Makrofager er de st\u00f8rste av leukocyttene. De er normalt mononukle\u00e6re celler, kan ha granulert cytoplasma og inneholde vakuoler. Det kan ogs\u00e5 ses fagocytert materiale som debris eller mikroorganismer inni makrofagene. Sm\u00e5 makrofager med rund kjerne og granula kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille fra n\u00f8ytrofile granulocytter. Fordi makrofager er differensiert fra monocytter har de vanligvis irregul\u00e6r b\u00f8nneformet kjerne og rikelig cytoplasma.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"522\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/AMakrofag-og-lymfo-1024x522.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-421\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/AMakrofag-og-lymfo-1024x522.png 1024w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/AMakrofag-og-lymfo-300x153.png 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/AMakrofag-og-lymfo-768x391.png 768w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/04\/AMakrofag-og-lymfo.png 1162w\" sizes=\"auto, (max-width: 767px) 89vw, (max-width: 1000px) 54vw, (max-width: 1071px) 543px, 580px\" \/><figcaption>Figur 2: <strong>A:<\/strong> Makrofag <em>(2)<\/em> <strong>B: <\/strong>Makrofag<em> (2)<\/em> <strong>C:<\/strong> Lymfocytt <em>(2)<\/em> <strong>D:<\/strong> Lymfocytt <em>(2)<\/em> <strong>E:<\/strong> 1: Lymfocytt, 2: erytrocytter (2).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Hovedoppgaven til makrofager og monocytter er forsvar mot mikroorganismer, fjerne d\u00f8de eller d\u00f8ende celler og immunologisk interaksjon med andre lymfoide celler. Derfor kan det ses makrofager og monocytter ved alle infeksjoner eller immunresponser i urinveiene. Store mengder makrofager i urin og kan tyde p\u00e5 epidemisk nefropati eller infeksjon med cytomegalovirus. Makrofager ses ogs\u00e5 hos nyretransplanterte pasienter (1) (4) (5).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>1:<\/strong>  Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine &amp; body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.  <\/p>\n\n\n\n<p><strong>2:<\/strong> Vinje BU. Urinmikroskopi: praktisk utf\u00f8relse og bildeatlas. Kristiansand: Cappelen Damm h\u00f8yskoleforl; 2012.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>3:<\/strong> Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine &amp; body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>4:<\/strong> Daae LNW, Andersen H, Wien Tale Nordbye. Urinunders\u00f8kelser i 2015: Fortsatt aktuelt med mikroskopi. Bioingeni\u00f8ren. 2015;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>5:<\/strong>  Mikroskopi av urinsediment, MBK-RH [Internett]. ehandboken.ous-hf.no. [sitert 20. april 2020]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/ehandboken.ous-hf.no\/document\/23969<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Leukocytter er st\u00f8rre enn erytrocytter og har cellekjerne. Det ses hovedsakelig granulocytter i urin, men lymfocytter og makrofager kan ogs\u00e5 observeres. Ettersom n\u00f8ytrofile granulocytter dominerer i perifert blod er det disse som ses mest i urin, men ved noen nyresykdommer kan andre leukocytter dominere. P\u00e5 grunn av stor variasjon i ionestyrke og pH i urinen &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/leukocytter\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abLeukocytter\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-74","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/74","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=74"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/74\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":642,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/74\/revisions\/642"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=74"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}