{"id":727,"date":"2021-03-28T20:14:36","date_gmt":"2021-03-28T18:14:36","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=727"},"modified":"2021-05-16T15:55:37","modified_gmt":"2021-05-16T13:55:37","slug":"pas","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/pas\/","title":{"rendered":"PAS"},"content":{"rendered":"\n

PAS (Periodic Acid Schiff) er en spesialfargemetode som benyttes for \u00e5 p\u00e5vise karbohydrater, som for eksempel i basalmembraner, slim og sopp. Fargemetoden benyttes blant annet til farging av glomerulikapill\u00e6rene i nyrevev. Fortykket basalmembran kan indikere flere patologiske tilstander (1).<\/p>\n\n\n\n

PAS fargemetode benytter to bestemte reaksjoner. F\u00f8rst skjer det en oksidasjon med periodsyre som danner aldehydgrupper fra karbohydratene til stede i vevet. Det dannes to aldehydgrupper fordi bindingen mellom karbonene i karbohydratet brytes, se figur 1. Det er viktig at aldehydene ikke oksiderer videre til karboksylsyre fordi schiff\u2019s reagens er spesifikt for aldehyder og fargereaksjonen vil tapes. Aldehydene p\u00e5vises videre med schiff\u2019s reagens ved \u00e5 fremkalle en kraftig magenta farge. Schiff\u2019s reagens best\u00e5r av fargestoffet basisk fuschin (pararosaniline) og svovelsyrling. I kontakt med svovelsyrling mister basisk fuschin de konjugerte dobbeltbindingene fordi det legges til en svovelgruppe til fargestoffets sentrale karbonatom. Svovelsyrlingen opphever p\u00e5 denne m\u00e5ten den kromofore gruppen som gj\u00f8r at schiff\u2019s reagens blir fargel\u00f8st, se figur 2. I kontakt med aldehyder vil den kromofore gruppen gjendannes og vevet farges magenta, se figur 3 (2). Preparatet kontrastfarges i tillegg med hematoxylin.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 1: karbonbindingen brytes og to aldehyder dannes ved oksidasjon av glykolenheten av sukkeret (2).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Figur 2: svovelsyrlingen opphever den kromofore gruppen og reagenset blir fargel\u00f8st (2).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Figur 3:  i kontakt med aldehyd vil den kromofore gruppen gjendannes og vevet farges magenta (2).<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ved \u00e5 benytte PAS vil vev som inneholder karbohydrater, som for eksempel glykoproteiner og n\u00f8ytrale proteoglykaner, bli PAS-positive og farges magenta. Sure proteoglykaner, som finnes i enkelte typer slim, vil bli PAS-negative og farges svakt rosa (1). Kjerner farges bl\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Nyresnitt farget med PAS, 400x forst\u00f8rrelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

L\u00e6r mer om hvordan ulike nyresnitt farget med PAS ser ut her<\/a><\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1:<\/strong> Bancroft, John D., Gamble, Marilyn. Theory and Practice of Histological Techniques. 6. utgave. Elsevier, Churchill Livingstone; 2008.<\/p>\n\n\n\n

2: <\/strong>D. J. Cook and P. J. Warren. Cellular Pathology, an introduction to techniques and applications. Third edition. Bloxham, United Kingdom: Scion Publishing Ltd; 2015.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

PAS (Periodic Acid Schiff) er en spesialfargemetode som benyttes for \u00e5 p\u00e5vise karbohydrater, som for eksempel i basalmembraner, slim og sopp. Fargemetoden benyttes blant annet til farging av glomerulikapill\u00e6rene i nyrevev. Fortykket basalmembran kan indikere flere patologiske tilstander (1). PAS fargemetode benytter to bestemte reaksjoner. F\u00f8rst skjer det en oksidasjon med periodsyre som danner aldehydgrupper … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abPAS\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":53,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-727","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/727","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/53"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=727"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/727\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2015,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/727\/revisions\/2015"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=727"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}