{"id":3281,"date":"2025-04-23T15:24:21","date_gmt":"2025-04-23T13:24:21","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=3281"},"modified":"2025-05-21T12:03:41","modified_gmt":"2025-05-21T10:03:41","slug":"generelle-begreper","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/generelle-begreper\/","title":{"rendered":"Generelle begreper"},"content":{"rendered":"\n<p>Her er en samling sentrale IKT-begrep. Disse har du sikkert h\u00f8rt mange ganger f\u00f8r, men vet du egentlig hva alle betyr? <\/p>\n\n\n\n<p><br>Hvis du f\u00f8ler deg selvsikker, kan du begynne med testen i bunnen \ud83d\ude09<\/p>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>Nettverk<\/summary>\n<p>Et nettverk er en samling digitale enheter som er koblet sammen gjennom lenker. En enhet (eller &laquo;node&raquo;) kan v\u00e6re for eksempel en PC eller en skriver, og en &laquo;lenke&raquo; kan v\u00e6re enten en fysisk str\u00f8mkabel eller en digital lenke. (1) <\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>Server<\/summary>\n<p>En server er en datamaskin som kan tilby &laquo;tjenester&raquo; til enheter i samme nettverk. (1) En vanlig slik &laquo;tjeneste&raquo; er \u00e5 lagre data. Denne nettsiden er for eksempel lagret i en server, som datamaskinen din har tilgang til gjennom internettet. N\u00e5r en datamaskin benytter seg av en tjeneste fra en server, kalles den \u00abklient\u00bb. (1)<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"550\" height=\"535\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/05\/image-27.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-3501\" style=\"width:303px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/05\/image-27.png 550w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/05\/image-27-300x292.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 550px) 100vw, 550px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Figur 1: En server i midten av bildet, som gir tjenester til fire andre datamaskiner (klienter)<\/figcaption><\/figure>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>IP-adresse<\/summary>\n<p>En IP-adresse er et tall som brukes for \u00e5 identifisere en enhet i et nettverk. All data som sendes digitalt m\u00e5 inneholde IP-adressen til mottakeren, p\u00e5 samme m\u00e5te som man m\u00e5 skrive adresse p\u00e5 et postkort. En IP-adresse kan for eksempel se ut som dette: 192.207.177.133 (1)<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>Port<\/summary>\n<p>En port er en inngang til en enhet som brukes til \u00e5 sende og motta data. Enheter kan ha fysiske porter, som for eksempel en USB-inngang, eller virtuelle porter, ogs\u00e5 kalt &laquo;logiske&raquo; porter. (2) Hvilken port som brukes, bestemmer ogs\u00e5 hvilken programvare i enheten som skal prossessere dataen. Hver port identifiseres av et tall som skrives etter en kolon p\u00e5 slutten av enhetens IP-adresse. Et eksempel er 143.204.55.94:443. Her markerer 143.204.55.94 enheten (IP-adresse), og :443 porten.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>Database<\/summary>\n<p>En database er en samling av data som er strukturert etter en bestemt modell. Det benyttes for \u00e5 ha en oversikt over lagret data slik at det er enkelt \u00e5 finne frem til informasjonen som \u00f8nskes. P\u00e5 sykehus er all data som er lagt inn i LIMS lagret i en database p\u00e5 servere. Dette er data som pasientinformasjon og pr\u00f8vesvar. Ved \u00e5 lagre denne informasjonen i en database blir det enklere \u00e5 hente opp for eksempel tidligere pr\u00f8vesvar p\u00e5 en pasient. (3)<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group\"><div class=\"wp-block-group__inner-container is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>Brannmur<\/summary>\n<div class=\"wp-block-group is-vertical is-layout-flex wp-container-core-group-is-layout-8cf370e7 wp-block-group-is-layout-flex\">\n<p>En brannmur er en programvare som skal beskytte en enhet eller et helt nettverk fra dataangrep. Dette gj\u00f8r den ved at den avviser kommunikasjon den regner som skadelig, for eksempel basert p\u00e5 avsenderens IP-adresse eller porten avsender pr\u00f8ver \u00e5 kontakte. <br><\/p>\n\n\n\n<p>For eksempel hvis noen pr\u00f8ver \u00e5 kontakte din b\u00e6rbare PC gjennom port 20, vil det blokkeres av brannmuren. Det er fordi port 20 brukes av servere for \u00e5 dele filer, og fordi datamaskinen din ikke er en server, kan brannmuren anta det er noen som pr\u00f8ver \u00e5 stjele filer. (1) Private enheter har ofte en innebygd brannmur, mens st\u00f8rre organiasjoner kan ha en brannmur som beskytter hele nettverket.<\/p>\n<\/div>\n<\/details>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>Strekkode<\/summary>\n<p>Strekkoder er merkelapper som inneholder digital data som kan leses av optisk av en datamaskin. De enkleste strekkodene leses kun av horisontalt, og kalles derfor 1D-strekkoder. 1D-strekkoder kan ikke inneholde mer enn 10-20 symboler, men er fortsatt mye i bruk fordi de kan leses av av et enkelt lasersystem. (4)<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"830\" height=\"481\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/05\/image-20.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-3465\" style=\"width:259px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/05\/image-20.png 830w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/05\/image-20-300x174.png 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/05\/image-20-768x445.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 767px) 89vw, (max-width: 1000px) 54vw, (max-width: 1071px) 543px, 580px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Figur 1: 1D strekkode. Tallene strekkoden representerer, st\u00e5r nederst<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>En strekkode som leses av b\u00e5de horisontalt og vertikalt, kalles en 2D-strekkode. En slik strekkode kan inneholde mye mer informasjon enn en 1D-strekkode, men krever ogs\u00e5 et mer avansert optisk system i form av et kamera for \u00e5 leses av. Et kjent eksempel er QR-koden: (4)<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"478\" height=\"466\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/04\/image-1.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-3285\" style=\"width:187px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/04\/image-1.png 478w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2025\/04\/image-1-300x292.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 478px) 100vw, 478px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Figur 2: QR-kode, en type 2D strekkode. Hentet fra (4)<\/figcaption><\/figure>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>Bin\u00e6rtall<\/summary>\n<p>Det bin\u00e6re tallsystemet er et totallssystem som brukes av datamaskiner for \u00e5 tolke informasjon. Det som skiller bin\u00e6rtall fra vanlige tall, er at bin\u00e6rtall kun bruker sifrene 0 og 1. For \u00e5 kommunisere i bin\u00e6r m\u00e5 man alts\u00e5 bare kunne veksle mellom to forskjellige faser, hvor den ene fasen representerer 1 og den andre fasen 0. (5) Strekkoder og lenker i nettverk er eksempler p\u00e5 dette. I en strekkode representerer et svart felt 1 og et hvit felt 0. I en digital lenke bytter man mellom to b\u00f8lgelengder, mens i en fysisk kabel bytter man mellom to spenningsverdier. (6)<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"h5p-iframe-wrapper\"><iframe id=\"h5p-iframe-213\" class=\"h5p-iframe\" data-content-id=\"213\" style=\"height:1px\" src=\"about:blank\" frameBorder=\"0\" scrolling=\"no\" title=\"Test deg selv (generelle IKT-begrep bok)\"><\/iframe><\/div>\n\n\n\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\">\n<li>Brookshear JG. Computer science: an overview. 11th ed. Boston: Addison-Wesley; 2012<\/li>\n\n\n\n<li>N\u00e4tt TH. port \u2013 IT. I: Store norske leksikon [Internett]. 2025 [sitert 2. april 2025]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/snl.no\/port_-_IT<\/li>\n\n\n\n<li>Bratbergsengen K, Mallaug T. database. I: Store norske leksikon [Internett]. 2024 [sitert 7. mai 2025]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/snl.no\/database<\/li>\n\n\n\n<li>Mobile Bar Code Marketing: Challenges, Opportunities, Global Outlook 2012-2017. Mind Commerce; 2012<\/li>\n\n\n\n<li>Bothner-By H. bin\u00e6rtegn. I: Store norske leksikon [Internett]. 2025 [sitert 7. mai 2025]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/snl.no\/bin%C3%A6rtegn<\/li>\n\n\n\n<li>Stette G. digital transmisjon. I: Store norske leksikon [Internett]. 2025 [sitert 20. april 2025]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/snl.no\/digital_transmisjon<\/li>\n<\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Her er en samling sentrale IKT-begrep. Disse har du sikkert h\u00f8rt mange ganger f\u00f8r, men vet du egentlig hva alle betyr? Hvis du f\u00f8ler deg selvsikker, kan du begynne med testen i bunnen \ud83d\ude09 Referanser<\/p>\n","protected":false},"author":78,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-3281","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3281","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/78"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3281"}],"version-history":[{"count":28,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3281\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3717,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3281\/revisions\/3717"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3281"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}