{"id":3031,"date":"2023-05-11T11:15:29","date_gmt":"2023-05-11T09:15:29","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=3031"},"modified":"2023-05-16T10:40:21","modified_gmt":"2023-05-16T08:40:21","slug":"identifisering","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/identifisering\/","title":{"rendered":"Identifisering av bakterier"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"has-text-align-center\"><strong>Identifisering<\/strong><\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator\" \/>\n\n\n\n<p>Ved identifisering av bakterier fra urin kan man vurdere oppvekst p\u00e5 agarer. Man bruker flere metoder for \u00e5 vurdere oppveksten. Man kan observere utseende, lukt, hemolyse og tolke biokjemiske- og immunologiske tester. Gramfarging er en metode for \u00e5 bestemme gram-egenskapene til bakterien. Ved bioingeni\u00f8rstudiet benyttes ofte flytskjema som et hjelpemiddel til \u00e5 bestemme hvilke bakterier en har. Flytskjemaer er skjema som viser hvilke observasjoner som skal til for \u00e5 utelukke bakterietyper og for \u00e5 identifisere bakterien. Flytskjemaer baserer seg p\u00e5 biokjemiske tester og immunologiske tester samt visuelle vurderinger av oppveksten.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"734\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/flytskjema-2-1024x734.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-3084\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/flytskjema-2-1024x734.jpg 1024w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/flytskjema-2-300x215.jpg 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/flytskjema-2-768x551.jpg 768w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/flytskjema-2-1536x1101.jpg 1536w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/flytskjema-2.jpg 1738w\" sizes=\"auto, (max-width: 767px) 89vw, (max-width: 1000px) 54vw, (max-width: 1071px) 543px, 580px\" \/><figcaption><br><br><br><br>Flytskjema for bakteriebestemmelse basert p\u00e5 hvilke biokjemiske tester som utf\u00f8res og resultater av disse testene. Bakteriene E. coli, Mirabilis og hvite stafylokokker er markert med gult.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h3 class=\"has-text-align-center wp-block-heading\"><strong>Biokjemiske tester<\/strong><\/h3>\n\n\n\n<p>Bakterier har ulike biokjemiske egenskaper som kan benyttes for \u00e5 identifisering. Biokjemiske tester gir en presis og mer konkret indikasjon p\u00e5 hvilke bakterier man har oppvekst av, enn det man kan se med det blotte \u00f8yet slik som st\u00f8rrelse, farge p\u00e5 kolonier, kolonienes konsistens, og mengde oppvekst.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Oxidase-test<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Oxidase-testen er basert p\u00e5 produksjon av enzymet aminophenol oxidase som finnes i noen bakteriers elektrontransportkjede. Enzymet oksiderer redoks-farge som er tilstede i reagenset slik at det skjer en fargeforandring til m\u00f8rk bl\u00e5. Oksidase benyttes for identifisering av gram negative bakterier. (1)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Katalase-test<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Katalase-testen brukes for \u00e5 p\u00e5vise enzymet katalase. Enzymet spalter H2O2 (hydrogenperoksid), et giftig stoffskifteprodukt, til vann og oksygen. N\u00e5r bakterier vokser aerobt, produseres H2O2 som etterhvert vil akkumuleres og medf\u00f8re celled\u00f8d. Mikroorganismer m\u00e5 derfor kunne bryte ned denne forbindelsen ved hjelp av katalase-enzymet. Positiv reaksjon vil ses p\u00e5 som brusing, dette kommer av gassdannelsen (O2). Stafylokokker er katalase positive, men noen enterokokker samt r\u00f8de og hvite blodceller kan gi svak brusing. (1)<\/p>\n\n\n\n<p>Katalasetest brukes for \u00e5 skille staffylokokker og streptokokker. Staffylokokker er katalase positive, mens streptokokker er katalase negative.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Pastorex Staph Plus<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Pastorex Staph Plus bruker latex-partikler dekket av IgG, fibrinogen og spesifikt antistoff for \u00e5 identifisere gule stafylokokker. Antigenet p\u00e5 latex-partiklene er spesifikt for kapslene p\u00e5 gule stafylokokker, mens IgG vil bindes til protein A og fibrinogen til clumping faktor som er i stafylokokkenes cellevegg. Dersom det oppst\u00e5r agglutinasjon ved bruk av Pastorex Staph Plus, har man biokjemisk p\u00e5vist tilstedev\u00e6relse av gule stafylokokker. (1)<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-buttons is-layout-flex wp-block-buttons-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-button\"><a class=\"wp-block-button__link\" href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/oppgaver-om-identifisering\/\">Oppgaver om identifisering<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\"><li>Kvam, Augusta Irene, Slotter\u00f8y, Kirsten Lines, Kristiansen, Kine Husteli. Metodehefte Medisinsk mikrobiologi 2021\/2022. NTNU Institutt for bioingeni\u00f8rfag.<\/li><\/ol>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Identifisering Ved identifisering av bakterier fra urin kan man vurdere oppvekst p\u00e5 agarer. Man bruker flere metoder for \u00e5 vurdere oppveksten. Man kan observere utseende, lukt, hemolyse og tolke biokjemiske- og immunologiske tester. Gramfarging er en metode for \u00e5 bestemme gram-egenskapene til bakterien. Ved bioingeni\u00f8rstudiet benyttes ofte flytskjema som et hjelpemiddel til \u00e5 bestemme hvilke &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/identifisering\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abIdentifisering av bakterier\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":67,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-3031","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3031","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/67"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3031"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3031\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3085,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3031\/revisions\/3085"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3031"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}