{"id":2387,"date":"2023-04-18T14:34:31","date_gmt":"2023-04-18T12:34:31","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=2387"},"modified":"2023-05-03T11:22:21","modified_gmt":"2023-05-03T09:22:21","slug":"undersokelser-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/undersokelser-2\/","title":{"rendered":"Unders\u00f8kelser"},"content":{"rendered":"\n<p>Det finnes flere nukle\u00e6rmedisinske unders\u00f8kelser. Eksempler er skjelettunders\u00f8kelser (skMan kan unders\u00f8ke&nbsp;mange ulike organer ved bruk av nukle\u00e6rmedisin. Man tilpasser det bare ved \u00e5 bruke ulike isotoper eller \u00e5 koble isotopene til ulike b\u00e6restoffer.&nbsp;Nukle\u00e6rmedisinske unders\u00f8kelser brukes ofte i forbindelse med diagnostisering av kreftsykdommer, men kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 se p\u00e5 ulike organers funksjon.<\/p>\n\n\n\n<p>Eksempler p\u00e5 noen av de vanligste unders\u00f8kelsene er&nbsp;skjelettscintigrafi, der man bruker radioaktivitet&nbsp;(<sup>99m&nbsp;<\/sup>Tc)&nbsp;sammen med en fosfatforbindelse som bygges inn i skjelettet. (1)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Du kan lese mer om skjelettscintigrafi <a href=\"https:\/\/nhi.no\/sykdommer\/hormoner-og-naring\/undersokelser\/scintigrafi-av-skjelettet\/\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/nhi.no\/sykdommer\/hormoner-og-naring\/undersokelser\/scintigrafi-av-skjelettet\/\">her<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>MUGA&nbsp;(Multi&nbsp;Gated&nbsp;AcquisitionScan) er en nukle\u00e6rmedisinsk hjerteunders\u00f8kelse. Ved MUGA ser man p\u00e5 hjertets pumpefunksjon, da gjennom avbildning av&nbsp;pumpeeffekten i&nbsp;venstre ventrikkel.&nbsp;Pasienten f\u00e5r injisert et legemiddel som binder seg til de r\u00f8de blodlegemene, og deretter injiseres&nbsp;<sup>99m<\/sup>Tc, som binder seg til det f\u00f8rste legemidlet. P\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r man en radioaktiv merking av r\u00f8de blodlegemer.&nbsp;Det tas bilder av pasientens hjerte over en viss tid, og&nbsp;bildetakingen&nbsp;gj\u00f8res \u00abGated\u00bb, det vil si med samtidig EKG-monitorering. Sluttresultatet er bilde av et gjennomsnittlig hjerteslag, med beregning av hjertes pumpeeffekt i %. Denne unders\u00f8kelsen brukes blant annet&nbsp;for \u00e5 f\u00f8lge opp en type&nbsp;brystkreftpasienter som f\u00e5r&nbsp;en spesiell&nbsp;behandling som kan p\u00e5virke&nbsp;hjertets pumpeeffekt. (1)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Du kan lese mer om mUGa <a href=\"https:\/\/nhi.no\/sykdommer\/hjertekar\/undersokelser\/scintigrafi-av-hjertet\/\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/nhi.no\/sykdommer\/hjertekar\/undersokelser\/scintigrafi-av-hjertet\/\">her<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Nyrescintigrafi&nbsp;er eksempel p\u00e5 en funksjonsunders\u00f8kelse, der man kan se p\u00e5 blodtilf\u00f8rselenog utseendet&nbsp;til nyrene, og da prosentvis sammenligne funksjonen til h\u00f8yre- versus venstre nyre. Man&nbsp;bruker da samme radioaktive stoff som ved&nbsp;skjelettscintigrafi, men bruker et b\u00e6restoff som tas opp av cellene i nyrevevet. (1)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Du kan lese mer on nyrescintigrafi <a href=\"https:\/\/nhi.no\/sykdommer\/barn\/undersokelser\/scintigrafi-av-nyrene\/\" data-type=\"URL\" data-id=\"https:\/\/nhi.no\/sykdommer\/barn\/undersokelser\/scintigrafi-av-nyrene\/\">her<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-gallery aligncenter columns-2 is-cropped wp-block-gallery-1 is-layout-flex wp-block-gallery-is-layout-flex\"><ul class=\"blocks-gallery-grid\"><li class=\"blocks-gallery-item\"><figure><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"390\" height=\"381\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/image.png\" alt=\"\" data-id=\"2730\" data-link=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/undersokelser-2\/image-9\/\" class=\"wp-image-2730\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/image.png 390w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/image-300x293.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 390px) 100vw, 390px\" \/><figcaption class=\"blocks-gallery-item__caption\">Bilde 1: Skjelettscintigrafi<\/figcaption><\/figure><\/li><li class=\"blocks-gallery-item\"><figure><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"146\" height=\"357\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/MUGAeks.jpg\" alt=\"\" data-id=\"2791\" data-link=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/undersokelser-2\/mugaeks\/\" class=\"wp-image-2791\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/MUGAeks.jpg 146w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/MUGAeks-123x300.jpg 123w\" sizes=\"auto, (max-width: 146px) 100vw, 146px\" \/><figcaption class=\"blocks-gallery-item__caption\">Bilde 2: Hjertescintigrafi\/MUGA<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text alignwide is-stacked-on-mobile\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"976\" height=\"774\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Nyrescintigrafi.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2875 size-full\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Nyrescintigrafi.png 976w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Nyrescintigrafi-300x238.png 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Nyrescintigrafi-768x609.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 767px) 89vw, (max-width: 1000px) 54vw, (max-width: 1071px) 543px, 580px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p class=\"has-large-font-size\"><\/p>\n\n\n\n<p>Bilde 3: Nyrescintigrafi<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>1: <\/strong>St. Olavs Hospital<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Bilder<\/strong>: St. Olavs Hospital<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Det finnes flere nukle\u00e6rmedisinske unders\u00f8kelser. Eksempler er skjelettunders\u00f8kelser (skMan kan unders\u00f8ke&nbsp;mange ulike organer ved bruk av nukle\u00e6rmedisin. Man tilpasser det bare ved \u00e5 bruke ulike isotoper eller \u00e5 koble isotopene til ulike b\u00e6restoffer.&nbsp;Nukle\u00e6rmedisinske unders\u00f8kelser brukes ofte i forbindelse med diagnostisering av kreftsykdommer, men kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 se p\u00e5 ulike organers funksjon. Eksempler p\u00e5 &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/undersokelser-2\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abUnders\u00f8kelser\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-2387","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2387","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2387"}],"version-history":[{"count":24,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2387\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2908,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2387\/revisions\/2908"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2387"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}