{"id":2323,"date":"2023-04-18T14:22:09","date_gmt":"2023-04-18T12:22:09","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=2323"},"modified":"2023-05-03T11:39:26","modified_gmt":"2023-05-03T09:39:26","slug":"radiofarmaka","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/radiofarmaka\/","title":{"rendered":"Radiofarmaka"},"content":{"rendered":"\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-9d6595d7 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-vertically-aligned-top is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\" style=\"flex-basis:100%\">\n<p>Ved konvensjonelle nukle\u00e6rmedisnske unders\u00f8kelser benyttes det i stor grad den radioaktive nukliden <sup>99m<\/sup>Tc (technetium 99m). (1) Denne brukes av og til alene, men stort sett bindes den til ulike b\u00e6restoffer ut i fra hvilke unders\u00f8kelser som skal gj\u00f8res den dagen. Nukliden f\u00e5r man fra en relativt liten Technetium\/Molybden-generetor som er plassert inne p\u00e5 Hotlab. (2)(3) Denne elueres daglig, og man f\u00e5r ut ulik mengde <sup>99m<\/sup>Tc, alt etter hvor lenge generatoren har v\u00e6rt i bruk. Vanligvis bytter man denne ut etter to uker, og man bruker gjerne to generatorer for \u00e5 f\u00e5 nok aktivitet. (3)<\/p>\n\n\n\n<p>Ved konvensjonell nukle\u00e6rmedisin er det mange typer ferdige kits som benyttes til \u00e5 tilberede ulike typer radiofarmaka, og disse kommer ofte som t\u00f8rrstoffer. De ulike radiofarmaka kan ha noe ulik tilberedning, men ofte er det snakk om \u00e5 tilf\u00f8re en bestemt mendge eluat fra generatorern (for eksempel 5000 Mbq <sup>99m<\/sup>Tc fortynnet i ca 3 mL fysiologisk sterilt saltvann), og s\u00e5 skal dette gjerne f\u00e5 st\u00e5 en bestemt tid f\u00f8r man kan trekke opp pasientdoser (spr\u00f8yter). Man bruker et dataprogram til \u00e5 dokumentere prosessen, og dette programmet hjelper ogs\u00e5 til med \u00e5 beregne hvor mye man skal tilsette og trekke opp for \u00e5 f\u00e5 riktig aktivitet og mengde radiofarmaka til hver pasient. (3)<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-image\"><figure class=\"aligncenter size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Radiofarmaka-1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2435\" width=\"255\" height=\"407\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Radiofarmaka-1.jpg 622w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Radiofarmaka-1-188x300.jpg 188w\" sizes=\"auto, (max-width: 255px) 100vw, 255px\" \/><figcaption>Bilde 1: Radiofarmaka i en dosebeholder med injiseringsn\u00e5l. (3)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-9d6595d7 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\" style=\"flex-basis:100%\">\n<div class=\"wp-block-buttons is-layout-flex wp-block-buttons-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-button\"><a class=\"wp-block-button__link\" href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/oppgaver-radiofarmaka\/\">Oppgaver radiofarmaka<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>1: <\/strong>T24.2 Nukle\u00e6rmedisin | Legemiddelh\u00e5ndboka [Internett]. [sitert 23. mars 2023]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.legemiddelhandboka.no\/T24.2\/Nukle%C3%A6rmedisin<\/p>\n\n\n\n<p><strong>2:<\/strong> Falborg L, Vinberg N, Jensen M, Veje A. Radioaktive l\u00e6gemidler. I: Christensen CB, Hesse B, Loft A, redakt\u00f8rer. Klinisk nuklearmedicin. 2. utg. Dansk selskab for klinisk fysiologi og nuklearmedicin; 2011.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>3: <\/strong>St. Olavs hospital<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Bilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>3:<\/strong> St. Olavs Hospital<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ved konvensjonelle nukle\u00e6rmedisnske unders\u00f8kelser benyttes det i stor grad den radioaktive nukliden 99mTc (technetium 99m). (1) Denne brukes av og til alene, men stort sett bindes den til ulike b\u00e6restoffer ut i fra hvilke unders\u00f8kelser som skal gj\u00f8res den dagen. Nukliden f\u00e5r man fra en relativt liten Technetium\/Molybden-generetor som er plassert inne p\u00e5 Hotlab. (2)(3) &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/radiofarmaka\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abRadiofarmaka\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-2323","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2323","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2323"}],"version-history":[{"count":17,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2323\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2922,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2323\/revisions\/2922"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2323"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}