{"id":2308,"date":"2023-04-18T14:17:26","date_gmt":"2023-04-18T12:17:26","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=2308"},"modified":"2023-05-02T18:02:12","modified_gmt":"2023-05-02T16:02:12","slug":"halveringstid-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/halveringstid-2\/","title":{"rendered":"Halveringstid"},"content":{"rendered":"\n<p>Radioaktive stoffer, eller isotoper,&nbsp;er&nbsp;generelt ustabile&nbsp;og vil&nbsp;derfor&nbsp;sende ut partikler,&nbsp;som gjerne kalles radionuklider, fra atomkjernene. P\u00e5 den m\u00e5ten frigj\u00f8res energi i form av str\u00e5ling.&nbsp;Man sier da at stoffet&nbsp;<em>henfaller<\/em>&nbsp;(\u00abd\u00f8r ut\u00bb).<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-gallery aligncenter columns-2 is-cropped wp-block-gallery-1 is-layout-flex wp-block-gallery-is-layout-flex\"><ul class=\"blocks-gallery-grid\"><li class=\"blocks-gallery-item\"><figure><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"574\" height=\"480\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Halveringtid-2.png\" alt=\"\" data-id=\"2867\" data-full-url=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Halveringtid-2.png\" data-link=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/halveringstid-2\/halveringtid-2\/\" class=\"wp-image-2867\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Halveringtid-2.png 574w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Halveringtid-2-300x251.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 574px) 100vw, 574px\" \/><figcaption class=\"blocks-gallery-item__caption\">Bilde 1: Grafen viser hvordan str\u00e5ling fra en radioaktiv kilde avtar med tid, oppgitt i halveringstider (3)<\/figcaption><\/figure><\/li><li class=\"blocks-gallery-item\"><figure><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"436\" height=\"352\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Tabell-halveringtid-2.png\" alt=\"\" data-id=\"2870\" data-full-url=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Tabell-halveringtid-2.png\" data-link=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/halveringstid-2\/tabell-halveringtid-2\/\" class=\"wp-image-2870\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Tabell-halveringtid-2.png 436w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/05\/Tabell-halveringtid-2-300x242.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 436px) 100vw, 436px\" \/><figcaption class=\"blocks-gallery-item__caption\">Bilde 2: ulike halveringstider for ulike isotoper (4)<\/figcaption><\/figure><\/li><\/ul><\/figure>\n\n\n\n<p>Halveringstid defineres som tiden det tar f\u00f8r halvparten av kjernene har henfalt, og dermed n\u00e5r aktiviteten til stoffet er halvert. Halveringstiden varierer fra stoff til stoff, og er vesentlig \u00e5 ha kunnskap om ved bruk av radioaktive stoffer i nukle\u00e6rmedisin. Halveringstid betegnes ofte som T<sub>1\/2<\/sub>, og formel 1 viser hvordan den beregnes.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-11.39.32.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2574\" width=\"289\" height=\"100\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-11.39.32.png 512w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-11.39.32-300x104.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 289px) 100vw, 289px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Hvor lambda er konstant, det vil si henfallskonstanten eller desintegrasjonskonstanten. <\/p>\n\n\n\n<p><strong>Fysisk halveringstid<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Fysisk halveringstid er den tiden det tar for mengden av en radioaktiv isotop \u00e5 reduseres til halvparten av den opprinnelige mengden. Den fysiske halveringstiden varierer for hver isotop,\u00a0og endres ikke av ytre p\u00e5virkning. I nukle\u00e6rmedisin bruker man den enkelte isotops unike halveringstid til \u00e5 for eksempel beregne korrekt dose som skal gis til en pasient, og til et bestemt tidspunkt.\u00a0I mellomtiden holdes da det radioaktive stoffet skjermet slik at det kan henfalle til riktig dose.\u00a0(1, 2)<br><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Biologisk halveringstid<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r en organisme tar opp et stoff, kan det akkumuleres i organer og vev f\u00f8r det skilles ut. N\u00e5r det er snakk om nukle\u00e6rmedisin handler biologisk halveringstid om hvor lang tid det tar for halvparten av et radioaktivt stoff skilles ut av kroppen. De fleste stoffene\u00a0som benyttes i nukle\u00e6rmedisin\u00a0skilles ut via nyrene og urinveiene, men ogs\u00e5\u00a0fra tarmsystemet, da som\u00a0avf\u00f8ring.\u00a0I praksis vil derfor biologisk halveringstid v\u00e6re kortere enn fysisk halveringstid. (1)<br><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Effektiv halveringstid<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Dersom en kjenner til b\u00e5de den fysiske (t<sub>F<\/sub>) og den biologiske halveringstiden (t<sub>B<\/sub>) til et radioaktivt stoff, kan man beregne effektiv halveringstid, t<sub>E<\/sub>. Beregningsformel for t<sub>E<\/sub> er illustrert i figur 1. (1, 2)<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-11.46.40.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2575\" width=\"255\" height=\"78\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-11.46.40.png 534w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-11.46.40-300x92.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 255px) 100vw, 255px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Det gir et m\u00e5l p\u00e5 hvor raskt en radionuklide skilles ut fra en organisme.  <\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-buttons is-layout-flex wp-block-buttons-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-button\"><a class=\"wp-block-button__link\" href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/oppgaver-halveringstid\">Oppgaver halveringstid<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>1: <\/strong>Henriksen EK, Henriksen T. V\u00e5r str\u00e5lende verden temahefte 2. Fysisk institutt, Universitet i Oslo; 1998.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>2:<\/strong> Henriksen T, redakt\u00f8r. Radioaktivitet, str\u00e5ling, helse. Oslo: Universitetsforlaget; 2015. s. 158<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Bilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>3:<\/strong> Henriksen T. Str\u00e5ling og helse &#8211; Fysisk institutt [Internett]. 2. utgave. 1995 [sitert 23. mars 2023]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.mn.uio.no\/fysikk\/tjenester\/kunnskap\/straling\/index.html<\/p>\n\n\n\n<p><strong>4: <\/strong>St. Olavs Hospital<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Radioaktive stoffer, eller isotoper,&nbsp;er&nbsp;generelt ustabile&nbsp;og vil&nbsp;derfor&nbsp;sende ut partikler,&nbsp;som gjerne kalles radionuklider, fra atomkjernene. P\u00e5 den m\u00e5ten frigj\u00f8res energi i form av str\u00e5ling.&nbsp;Man sier da at stoffet&nbsp;henfaller&nbsp;(\u00abd\u00f8r ut\u00bb). Halveringstid defineres som tiden det tar f\u00f8r halvparten av kjernene har henfalt, og dermed n\u00e5r aktiviteten til stoffet er halvert. Halveringstiden varierer fra stoff til stoff, og er &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/halveringstid-2\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abHalveringstid\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-2308","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2308","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2308"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2308\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2997,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2308\/revisions\/2997"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2308"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}