{"id":2249,"date":"2023-04-18T13:53:10","date_gmt":"2023-04-18T11:53:10","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=2249"},"modified":"2023-05-03T11:45:35","modified_gmt":"2023-05-03T09:45:35","slug":"stralingsfysikk-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/stralingsfysikk-2\/","title":{"rendered":"Hva er nukle\u00e6rmedisin?"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-15.45.07.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2669\" width=\"667\" height=\"278\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-15.45.07.png 896w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-15.45.07-300x125.png 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2023\/04\/Skjermbilde-2023-04-25-kl.-15.45.07-768x321.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 667px) 100vw, 667px\" \/><figcaption>Bilde 1: PET\/CT (1)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-buttons is-layout-flex wp-block-buttons-is-layout-flex\"><\/div>\n\n\n\n<p>Nukle\u00e6rmedisin er et fagfelt der man bruker radioaktive stoffer til \u00e5 diagnostisere og behandle pasienter med ulike tilstander, ofte kreft. De radioaktive stoffene brukes enten alene eller sammen med et sporstoff (tracer), og tas opp i ulike typer vev. Radioaktive legemidler kalles radiofarmaka. Man utnytter kroppens egne prosesser til \u00e5 visualisere ulike sykdommer eller skader, og dette kan bidra til \u00e5 stille riktig diagnose og dermed finne riktig behandling. Fagfeltet, som er en egen medisinsk spesialitet, deles ofte i konvensjonell nukle\u00e6rmedisin, nukle\u00e6rmedisinsk terapi (behandling) og PET (postitronemisjonstomografi).<\/p>\n\n\n\n<p>Ved konvensjonell nukle\u00e6rmedisin og PET m\u00e5 pasientene f\u00e5 tilf\u00f8rt sm\u00e5 mengder radioaktivitet slik at det kan avbildes med kamera som er spesiallaget for dette. Ved konvensjonell nukle\u00e6rmedisin bruker man gammakamera kombinert med CT til avbildning, og bildene kalles scintigrammer. PET-unders\u00f8kelser bruker man PET-scannere som er kombinert med CT- eller MR-teknologi. De radioaktive stoffene gis som regel intraven\u00f8st, men kan ved noen unders\u00f8kelser gis oralt eller ved injeksjoner rett under huden. Ved behandling med radioaktive stoffer gis det som regel som en kapsel eller en injeksjon. Ved behandling gis det oftest st\u00f8rre doser med radioaktive stoffer, og man kan da behandle enkelte sykdommer, for eksempel kreft i skjoldbruskkjertelen. P\u00e5 den m\u00e5ten kan man f\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 b\u00e5de utrede, men ogs\u00e5 behandle en pasient for alvorlig sykdom.<\/p>\n\n\n\n<p>Radioaktiviteten som brukes er n\u00f8dvendig for \u00e5 lage bilder eller behandle sykdommer. Med unntak av ved behandling brukes lave doser, og stort sett med isotoper som har lav energi. De radioaktive stoffene har ogs\u00e5 relativt kort halveringstid, oftest bare noen timer. For pasientene er str\u00e5ledosene sammenlignbare med en vanlig r\u00f8ntgenunders\u00f8kelse. De som jobber med nukle\u00e6rmedisin b\u00e6rer m\u00e5lere som detekterer egne str\u00e5ledoser, og bruker i tillegg en del skjerming bly for \u00e5 holde str\u00e5lingen p\u00e5 et s\u00e5 lavt niv\u00e5 som mulig. Ved \u00e5 ta en del forh\u00e5ndsregler f\u00e5r personalet lave doser som er godt under grenseniv\u00e5ene som er satt. De ansatte er ofte med i hele prosessen, helt fra den radioaktive isotopen lages, til pasienten f\u00e5r det tilf\u00f8rt og til bildene tas.<\/p>\n\n\n\n<p>Det jobber b\u00e5de bioingeni\u00f8rer og radiografer p\u00e5 nukle\u00e6rmedisinske avdelinger, sammen med fysikere, leger og administrativt personell. De radioaktive stoffene lages p\u00e5 en hotlab, og stiller krav til \u00e5 arbeide b\u00e5de n\u00f8yaktig og aseptisk. Noen steder har man ogs\u00e5 fasiliteter for \u00e5 lage egne radiofarmaka til PET-unders\u00f8kelser. Dette krever mye utstyr og kompetanse, og finnes kun noen f\u00e5 steder i landet; Oslo, Bergen, Trondheim og Troms\u00f8. Det kreves da blant annet en syklotron, produksjonslab og egen lab for kvalitetskontroll (QC). Ved St. Olavs Hospital er b\u00e5de radiografer og bioingeni\u00f8rer godt involvert i b\u00e5de produksjon og kvalitetskontroll av radioaktive legemidler, i tillegg til tillaging og administrasjon av radiofarmaka, samt bildetaking.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>St. Olavs Hospital<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Bilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>1: <\/strong>Premier Radiology Tennessee | PET\/CT [Internett]. [sitert 2. mai 2023]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.premierradiology.com\/premier-radiology-tennessee-pet-ct\/<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Nukle\u00e6rmedisin er et fagfelt der man bruker radioaktive stoffer til \u00e5 diagnostisere og behandle pasienter med ulike tilstander, ofte kreft. De radioaktive stoffene brukes enten alene eller sammen med et sporstoff (tracer), og tas opp i ulike typer vev. Radioaktive legemidler kalles radiofarmaka. Man utnytter kroppens egne prosesser til \u00e5 visualisere ulike sykdommer eller skader, &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/stralingsfysikk-2\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abHva er nukle\u00e6rmedisin?\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":68,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-2249","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2249","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/68"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2249"}],"version-history":[{"count":15,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2249\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2929,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2249\/revisions\/2929"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2249"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}