{"id":2202,"date":"2023-04-18T13:01:36","date_gmt":"2023-04-18T11:01:36","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=2202"},"modified":"2023-05-02T19:35:04","modified_gmt":"2023-05-02T17:35:04","slug":"stralevern-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/nukleaermedisin\/stralevern-2\/","title":{"rendered":"Str\u00e5levern"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Bilde 1: De tre hovedprinsippene for str\u00e5levern basert ALARA (2)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Str\u00e5levern innen nukle\u00e6rmedisin er avgj\u00f8rende for \u00e5 beskytte b\u00e5de pasienter og helsepersonell mot skadelig str\u00e5ling. Nukle\u00e6rmedisin bruker radioaktive stoffer, ogs\u00e5 kalt radiofarmaka. Disse stoffene avgir ioniserende str\u00e5ling, som kan v\u00e6re farlig i store mengder. <\/p>\n\n\n\n

Str\u00e5levern blir spesielt viktig for personell, da de utsettes for radioaktiv str\u00e5ling b\u00e5de ved produksjon av radiofarmaka og n\u00e5r pasienter injiseres og avbildes. <\/p>\n\n\n\n

ALARA-prinsippet benyttes alltid n\u00e5r man snakker om str\u00e5levern, og handler om at man alltid skal sikte mot lavest mulig dose. «As Low As Reasonable Achievable». <\/p>\n\n\n\n

Det er tre hovedprinsippene for str\u00e5levern: tid, avstand og skjerming. Disse tre prinsippene bygger under ALARA-prinsippet. For \u00e5 beskytte den ansatte mot skadelig virkning av str\u00e5ling, foreg\u00e5r fremstillingen av radiofarmaka p\u00e5 et isotoplaboratorie, ogs\u00e5 kalt hotlab.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 konvensjonell nukle\u00e6rmedisin jobbes det mest med gammastr\u00e5ling, og her beskytter ansatte seg med blant annet frakker med en tynt lag bly. I tillegg brukes gjerne blybeskyttelse rundt spr\u00f8ytene, i tillegg til annen skjerming ved behov.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 PET jobbes det prim\u00e6rt med gammastr\u00e5ling. Det brukes beskyttelse i form av bly, men i tillegg Wolfram som har st\u00f8rre tetthet enn bly, og dermed bedre beskyttelse. Ansatte p\u00e5 PET bruker derimot ikke blyfrakker, da dette kan gi falsk trygghet. I stedet fokuseres det p\u00e5 tid og avstand til str\u00e5lekilden, som ofte er den beste beskyttelsen. Ansatte p\u00e5 PET f\u00e5r i praksis ikke mer str\u00e5ling enn ansatte p\u00e5 konvensjonell nukle\u00e6rmedisin, selv om str\u00e5lingen har mye h\u00f8yere energi. (1)<\/p>\n\n\n\n

\n
De tre hovedprinsippene<\/a><\/div>\n\n\n\n
Bekledning p\u00e5 hotlab<\/a><\/div>\n\n\n\n
Str\u00e5leskader<\/a><\/div>\n\n\n\n\n\n
Benevninger for radioaktiv aktivitet og doser<\/a><\/div>\n\n\n\n
Oppgaver str\u00e5levern<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1:<\/strong> Henriksen T. Str\u00e5ling og helse – Fysisk institutt [Internett]. 2. utgave. 1995 [sitert 23. mars 2023]. Tilgjengelig p\u00e5: https:\/\/www.mn.uio.no\/fysikk\/tjenester\/kunnskap\/straling\/index.html<\/p>\n\n\n\n

Bilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n

2:<\/strong> Bruland R. Pasientbehandling ved str\u00e5lingsulykker. Direktoratet for str\u00e5levern og atomsikkerhet; s. 7 og 8<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Str\u00e5levern innen nukle\u00e6rmedisin er avgj\u00f8rende for \u00e5 beskytte b\u00e5de pasienter og helsepersonell mot skadelig str\u00e5ling. Nukle\u00e6rmedisin bruker radioaktive stoffer, ogs\u00e5 kalt radiofarmaka. Disse stoffene avgir ioniserende str\u00e5ling, som kan v\u00e6re farlig i store mengder. Str\u00e5levern blir spesielt viktig for personell, da de utsettes for radioaktiv str\u00e5ling b\u00e5de ved produksjon av radiofarmaka og n\u00e5r pasienter injiseres … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese \u00abStr\u00e5levern\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":68,"featured_media":0,"parent":2094,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-2202","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2202","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/68"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2202"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2202\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2883,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2202\/revisions\/2883"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2094"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2202"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}