{"id":205,"date":"2020-04-01T11:41:21","date_gmt":"2020-04-01T09:41:21","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=205"},"modified":"2020-05-14T15:26:55","modified_gmt":"2020-05-14T13:26:55","slug":"cellesylindre","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/cellesylindre\/","title":{"rendered":"Cellesylindre"},"content":{"rendered":"\n<p>Cellesylindre er proteinavst\u00f8pninger som har opphav i tubuli og samler\u00f8rene. Som alle sylindre er formen som regel rektangul\u00e6r, og ulike cellesylindre skilles fra hverandre p\u00e5 bakgrunn av hvilke celletyper de inneholder. De best\u00e5r hovedsakelig av enten erytrocytter, leukocytter eller nyreepitel som holdes sammen ved hjelp av Tamm-Horsfallproteiner. Funn av cellesylindre er en indikasjon p\u00e5 nyreskader som f\u00f8lge av nyresykdom, b\u00e5de kronisk og akutt. Skade eller inflammasjon i nyrene og urinveiene kan f\u00f8re til lekkasje av celler i tubuli, hvor de samles og danner sylindre (6).<\/p>\n\n\n\n<p><strong><em>Erytrocyttsylindre<br><\/em><\/strong>Det finnes tre typer erytrocyttsylindre som kan skilles fra hverandre p\u00e5 grunnlag av ulike karakteristika. Den f\u00f8rste sylindertypen best\u00e5r av jevnt inkorporerte erytrocytter. Den andre typen er sylindre med intakte celler langs kantene og lyserte erytrocytter i midten. Den siste varianten best\u00e5r av fullstendig degenererte erytrocytter som ser ut som en homogen brun-oransje masse.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"949\" height=\"467\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Erytrooo.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-610\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Erytrooo.png 949w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Erytrooo-300x148.png 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Erytrooo-768x378.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 767px) 89vw, (max-width: 1000px) 54vw, (max-width: 1071px) 543px, 580px\" \/><figcaption>Figur 1: <strong>A:<\/strong> Erytrocyttsylindre. Hentet fra <a href=\"https:\/\/www.renalfellow.org\/2020\/02\/03\/urine-sediment-of-the-month-a-case-of-recurrent-sinus-infections-pyuria-hematuria\/\">https:\/\/www.renalfellow.org\/2020\/02\/03\/urine-sediment-of-the-month-a-case-of-recurrent-sinus-infections-pyuria-hematuria\/<\/a> (05.05.20) <strong>B:<\/strong> Ufarget erytrocyttsylinder. Hentet fra <a href=\"http:\/\/medical-dictionary.thefreedictionary.com\/_\/viewer.aspx?path=vet&amp;name=gr61.jpg\">http:\/\/medical-dictionary.thefreedictionary.com\/_\/viewer.aspx?path=vet&amp;name=gr61.jpg<\/a> (13.05.20).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Observasjon av erytrocyttsylindre i urin er et sv\u00e6rt patologisk funn ettersom erytrocytter har glomul\u00e6rt opphav, og har den samme kliniske relevansen som funn av unormalt h\u00f8yt antall erytrocytter i urin. Funn av erytrocyttsylindre f\u00f8rer som oftest til at diagnosen akutt glomerulonefritt blir stilt. Erytrocyttsylindre finnes ogs\u00e5 ved patologiske tilstander som SLE (Systemisk Lupus Erythematosus), revmatoid artritt og subakutt bakteriell endokarditt (6).<\/p>\n\n\n\n<p><strong><em>Leukocyttsylindre<\/em><\/strong><br>Leukocyttsylindre best\u00e5r av Tamm-Horsfallproteiner inkorporert med leukocytter og er enkle \u00e5 kjenne igjen i mikroskop etter farging. Noen ganger kan leukocyttsylindre forveksles med nyreepitelsylindre p\u00e5 grunn av st\u00f8rrelsen, men leukocyttene har mindre N\/C-ratio enn nyreepitelceller, og nyreepitelsylindre kan inneholde fettdr\u00e5per.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"344\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/leuko-1024x344.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-613\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/leuko-1024x344.png 1024w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/leuko-300x101.png 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/leuko-768x258.png 768w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/leuko.png 1092w\" sizes=\"auto, (max-width: 767px) 89vw, (max-width: 1000px) 54vw, (max-width: 1071px) 543px, 580px\" \/><figcaption>Figur 2: <strong>A:<\/strong> Leukocyttceller med b\u00e5de \u00abpale cells\u00bb og \u00abdark cells\u00bb. Hentet fra <a href=\"https:\/\/www.renalfellow.org\/2020\/02\/03\/urine-sediment-of-the-month-a-case-of-recurrent-sinus-infections-pyuria-hematuria\/\">https:\/\/www.renalfellow.org\/2020\/02\/03\/urine-sediment-of-the-month-a-case-of-recurrent-sinus-infections-pyuria-hematuria\/<\/a> (23.03.20) <strong>B:<\/strong> Ufarget leukocyttsylinder (3).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Sylindrene er et patologisk funn og observeres ofte ved inflammasjonstilstander i nyrevevsom glomerulonefritt, tubulointerstitiell nefritt og spesielt pyelonefritt. Leukocyttsylindre har den samme kliniske relevansen som leukocytter i urin, men pasientens tilstand er mer alvorlig n\u00e5r leukocyttene opptrer i sylindre (6).<\/p>\n\n\n\n<p><strong><em>Nyreepitelsylindre<br><\/em><\/strong>Disse sylindrene er lette \u00e5 gjenkjenne dersom nyreepitelet har karakterisk utseende; stor kjerne, irregul\u00e6r form og m\u00f8rkt farget. Iblant kan nyreepitelcellene v\u00e6re degenererte og vanskelige \u00e5 identifisere som nyreepitel. Det kan observeres enkle nyreepitelceller i ulike sylindre eller sylindre med bare nyreepitelceller.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"783\" src=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Nyresylinder-1024x783.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-540\" srcset=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Nyresylinder-1024x783.png 1024w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Nyresylinder-300x229.png 300w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Nyresylinder-768x587.png 768w, https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-content\/uploads\/sites\/14\/2020\/05\/Nyresylinder.png 1045w\" sizes=\"auto, (max-width: 767px) 89vw, (max-width: 1000px) 54vw, (max-width: 1071px) 543px, 580px\" \/><figcaption>Figur 3: Nyreepitelsylinder (2).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>Funn av nyreepitelsylindre er en uspesifikk mark\u00f8r for tubul\u00e6r skade. Sylindre med kun nyreepitelceller kan dannes ved at flere intakte naboceller l\u00f8sner fra basallaget i tubuli og dermed danner en sylinder. Funn av slike sylindre indikerer alvorlig skade i et omr\u00e5de av nefronet. Degenererte nyreepitelceller i cellesylindre indikerer tubul\u00e6r sykdom. Disse degenererte nyreepitelcellene kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille fra leukocytter. Proteinuri og kornete sylindre ses ofte sammen med nyreepitelsylindre (1).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Referanser<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>1:<\/strong>  Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine &amp; body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.  <\/p>\n\n\n\n<p><strong>2:<\/strong> Vinje BU. Urinmikroskopi: praktisk utf\u00f8relse og bildeatlas. Kristiansand: Cappelen Damm h\u00f8yskoleforl; 2012.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>3:<\/strong> Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine &amp; body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>6:<\/strong> UroSurf [Internett]. [sitert 27. mars 2020]. Tilgjengelig p\u00e5: http:\/\/e-learning.studmed.unibe.ch\/UroSurf_EN\/theory\/sediment.html?urosurf|theory|sediment<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Cellesylindre er proteinavst\u00f8pninger som har opphav i tubuli og samler\u00f8rene. Som alle sylindre er formen som regel rektangul\u00e6r, og ulike cellesylindre skilles fra hverandre p\u00e5 bakgrunn av hvilke celletyper de inneholder. De best\u00e5r hovedsakelig av enten erytrocytter, leukocytter eller nyreepitel som holdes sammen ved hjelp av Tamm-Horsfallproteiner. Funn av cellesylindre er en indikasjon p\u00e5 nyreskader &hellip; <\/p>\n<p class=\"link-more\"><a href=\"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/cellesylindre\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese<span class=\"screen-reader-text\"> \u00abCellesylindre\u00bb<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":32,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-205","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/205","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/users\/32"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=205"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/205\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":648,"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/205\/revisions\/648"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=205"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}