{"id":1090,"date":"2021-04-12T11:43:50","date_gmt":"2021-04-12T09:43:50","guid":{"rendered":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/?page_id=1090"},"modified":"2021-05-14T13:11:34","modified_gmt":"2021-05-14T11:11:34","slug":"kokk-formede-bakterier","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/h5p.it.ntnu.no\/hbio3005\/kokk-formede-bakterier\/","title":{"rendered":"Kokkformede bakterier"},"content":{"rendered":"\n

Kokker er bakterier som er kuleformet og finnes som b\u00e5de grampositive og gramnegative. De kommer ogs\u00e5 i ulike former og st\u00f8rrelser, noen ligger i klaser andre ligger i kjeder mens noen er enkeltvis eller parvis. Navnsetting av kokkbakteriene er fastsatt ut fra hvordan bakterien ligger som vi kan se i tabell 1 under her.<\/p>\n\n\n\n

Streptokker <\/td>Stafylokokker<\/td>Diplokokker<\/td><\/tr>
\"\"<\/td>\"\"<\/td>\"\"<\/td><\/tr><\/tbody><\/table>
Tabell 1: Oversikt over kokker som ligger p\u00e5 ulik m\u00e5te i preparat. Bilder hentet fra google. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Streptokokker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Streptokokker er ubevegelige bakterier som har en oval til rund form og en diameter p\u00e5 ca. 1 \u03bcm. Bakterien deles inn i tre hovedgrupper; \u03b1-, \u03b2-, og non \u2013 hemolytiske streptokokker<\/strong>. Disse skilles visuelt basert p\u00e5 hvilken hemolyse de gir i blodagar. <\/p>\n\n\n\n

I mikroskop er det ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 skille disse fra hverandre. De er alle gram positive kokker som ligger i kjeder<\/strong> eller rader<\/strong>. \u00c5rsaken til dette er at celledelingen skjer i parallelle plan som gir denne kjededannelsen (2). <\/p>\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Diplokokker<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Noen typer streptokokker har karakteristiske m\u00e5ter \u00e5 ligge p\u00e5 som for eksempel: pneumokokker<\/strong> eller gonokokker<\/strong>, disse kan observerer som diplokokker i grampreparat. Diplokokker ligger to og to sammen, men dette er som oftest fra et direktepreparat og denne observasjonen er usikker ved preparat laget av kolonier fra dyrkingsmedier som vanligvis gj\u00f8res p\u00e5 studiet. <\/p>\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Stafylokokker <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Stafylokokker er kokkbakterier som observeres i mikroskopet i klaser<\/strong> eller grupper<\/strong>. Bakteriene har en diameter p\u00e5 ca. 0,5-1,5 \u03bcm. De er fakultativ anaerobe og formerer seg i temperaturer mellom 18-45\u00b0C og t\u00e5ler innt\u00f8rking og h\u00f8ye saltkonsentrasjoner. De er dermed veldig hardf\u00f8re (2). Stafylokokkene deles inn i to hovedgrupper: hvite stafylokokker og gule stafylokokker. Denne forskjellen kan man ikke se i mikroskop og derfor m\u00e5 en identifisere bakterien med biokjemiske tester. <\/p>\n\n\n

<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>
\n

Godt \u00e5 vite:<\/p>\n\n\n\n

Er det sopp<\/strong> eller stafylokokker<\/strong>? Gj\u00e6rsopp som Candida albicans<\/em> kan ligne litt p\u00e5 stafylokokker, men det er en tydelig forskjell i st\u00f8rrelsen mellom disse. Bildene til venstre har den samme forst\u00f8rrelsen, det \u00f8verste presenterer C. albicans<\/em> og det nederste er Staphylococcus aureus<\/em>. Eukaryoter her mer komplisert oppbygning enn prokaryoter og derfor st\u00f8rre celler.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n
Oppgaver<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Referanser: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

  1. Bilder hentet fra google:
    Streptokokker: <\/strong>    https:\/\/bio.libretexts.org\/Bookshelves\/Microbiology\/Book%3A_Microbiology_(Kaiser)\/Bacteria\/Streptococcus_pyogenes<\/a>
    Diplokokker: <\/strong>    https:\/\/studmed.uio.no\/elaring\/fag\/mikrobiologi\/kurs\/bakgrunn\/pensummikrober\/s.pneumoniae.html<\/a>
    Stafylokokker:<\/strong>     https:\/\/www.britannica.com\/science\/Staphylococcus<\/a> <\/li>
  2. Bilder av: