Sylindre består av intakte eller degenererte celler inkorporert i en matrix bestående av Tamm-Horsfallproteiner. Alt som befinner seg i lumen i tubuli kan inkorporeres sammen med Tamm-Horsfallproteiner. Dermed finnes det veldig mange forskjellige sylindertyper som kan bestå av ett eller flere ulike elementer. Proteinene skilles ut fra de renale tubulære cellene i distale tubuli og samlerørene. Når konsentrasjonen av for eksempel erytrocytter i urin øker, danner Tamm-Horsfallproteiner fibriller som gjør at de kan feste seg til epitelcellene i det tubulære lumen. Elementene fra urinen fanges opp og inkorporeres med proteinene. Resultatet er en sylinder som etter hvert løsner fra de tubulære epitelcellene og skilles ut med urinen.
Formen og størrelsen på sylindrene varierer i stor grad ut ifra hvor i tubuli de blir dannet. Sylindrene subklassifiseres basert på hva de består av. De ulike sylindrene har ulik klinisk relevans.
Cellesylindrene består av de minst degenererte cellene, deretter følger grovkornete sylindre, finkornete sylindre og til slutt vokssylindre der cellene er totalt degenerte og ikke lenger har noen struktur. Jo mer degenerert cellene i sylindrene er, jo mer alvorlig eller langtkommen er sykdomsprosessen til pasienten (1).
Referanser
1: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.
3: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013.