Strålevern innen nukleærmedisin er avgjørende for å beskytte både pasienter og helsepersonell mot skadelig stråling. Nukleærmedisin bruker radioaktive stoffer, også kalt radiofarmaka. Disse stoffene avgir ioniserende stråling, som kan være farlig i store mengder.
Strålevern blir spesielt viktig for personell, da de utsettes for radioaktiv stråling både ved produksjon av radiofarmaka og når pasienter injiseres og avbildes.
ALARA-prinsippet benyttes alltid når man snakker om strålevern, og handler om at man alltid skal sikte mot lavest mulig dose. «As Low As Reasonable Achievable».
Det er tre hovedprinsippene for strålevern: tid, avstand og skjerming. Disse tre prinsippene bygger under ALARA-prinsippet. For å beskytte den ansatte mot skadelig virkning av stråling, foregår fremstillingen av radiofarmaka på et isotoplaboratorie, også kalt hotlab.
På konvensjonell nukleærmedisin jobbes det mest med gammastråling, og her beskytter ansatte seg med blant annet frakker med en tynt lag bly. I tillegg brukes gjerne blybeskyttelse rundt sprøytene, i tillegg til annen skjerming ved behov.
På PET jobbes det primært med gammastråling. Det brukes beskyttelse i form av bly, men i tillegg Wolfram som har større tetthet enn bly, og dermed bedre beskyttelse. Ansatte på PET bruker derimot ikke blyfrakker, da dette kan gi falsk trygghet. I stedet fokuseres det på tid og avstand til strålekilden, som ofte er den beste beskyttelsen. Ansatte på PET får i praksis ikke mer stråling enn ansatte på konvensjonell nukleærmedisin, selv om strålingen har mye høyere energi. (1)
Referanser
1: Henriksen T. Stråling og helse – Fysisk institutt [Internett]. 2. utgave. 1995 [sitert 23. mars 2023]. Tilgjengelig på: https://www.mn.uio.no/fysikk/tjenester/kunnskap/straling/index.html
Bilder
2: Bruland R. Pasientbehandling ved strålingsulykker. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet; s. 7 og 8