Radiofarmaka

Ved konvensjonelle nukleærmedisnske undersøkelser benyttes det i stor grad den radioaktive nukliden 99mTc (technetium 99m). (1) Denne brukes av og til alene, men stort sett bindes den til ulike bærestoffer ut i fra hvilke undersøkelser som skal gjøres den dagen. Nukliden får man fra en relativt liten Technetium/Molybden-generetor som er plassert inne på Hotlab. (2)(3) Denne elueres daglig, og man får ut ulik mengde 99mTc, alt etter hvor lenge generatoren har vært i bruk. Vanligvis bytter man denne ut etter to uker, og man bruker gjerne to generatorer for å få nok aktivitet. (3)

Ved konvensjonell nukleærmedisin er det mange typer ferdige kits som benyttes til å tilberede ulike typer radiofarmaka, og disse kommer ofte som tørrstoffer. De ulike radiofarmaka kan ha noe ulik tilberedning, men ofte er det snakk om å tilføre en bestemt mendge eluat fra generatorern (for eksempel 5000 Mbq 99mTc fortynnet i ca 3 mL fysiologisk sterilt saltvann), og så skal dette gjerne få stå en bestemt tid før man kan trekke opp pasientdoser (sprøyter). Man bruker et dataprogram til å dokumentere prosessen, og dette programmet hjelper også til med å beregne hvor mye man skal tilsette og trekke opp for å få riktig aktivitet og mengde radiofarmaka til hver pasient. (3)

Bilde 1: Radiofarmaka i en dosebeholder med injiseringsnål. (3)

Referanser

1: T24.2 Nukleærmedisin | Legemiddelhåndboka [Internett]. [sitert 23. mars 2023]. Tilgjengelig på: https://www.legemiddelhandboka.no/T24.2/Nukle%C3%A6rmedisin

2: Falborg L, Vinberg N, Jensen M, Veje A. Radioaktive lægemidler. I: Christensen CB, Hesse B, Loft A, redaktører. Klinisk nuklearmedicin. 2. utg. Dansk selskab for klinisk fysiologi og nuklearmedicin; 2011.

3: St. Olavs hospital

Bilder

3: St. Olavs Hospital