Innhold på siden:
- Lungens generelle anatomi
- Betennelse
Lungens generelle anatomi
Lungene (pulmo) er en del av de nedre luftveiene. Luftrøret (trakea) deler seg i to hovedbronkier som går inn i lungene gjennom lungeporten. I lungene forgrenes bronkiene og størrelsen på rørene blir avtagende (1). Hyalin brusk i bronkiene vil avta når forgreningene blir mindre, mens mengde glatt muskulatur øker (2). Brusken forhindrer at røret klapper sammen ved under- eller overtrykk, mens den glatte muskulaturen er med på å endre diameteren på røret (1). Forgreininger uten brusk blir kalt bronkioler. Både bronkiene og de største bronkiolene består av respiratorisk epitel, men bronkiene har flest slimproduserende kjertler og begerceller (2). De mindre bronkiolene består av et lag kubisk epitel. Her skjer det en mindre gassutveksling, og disse kalles ofte for respiratoriske bronkioler. På de respiratoriske bronkiolene er alveolene lokalisert. Dette er en forlengelse av forgreningene, med blæreformete utposninger. Alveolene utgjør den største delen av gassutvekslingen. De består derfor av enlaget plateepitel (1). I alveoleveggen finnes både type 1 pneumocytter og type 2 pneumocytter. Det er også noen få tynne kollagene, retikulære og elastiske fibre i veggen. Alveolene er omgitt av tette kapillærnett, som er med i gassutvekslingen mellom blod og lunge. Rundt alveoleepitelet ligger alveolemakrofagene (2).
Betennelse
Ulike sykdommer og tilstander kan ramme lungene, deriblant lungebetennelse (pneumoni) og inflammasjon (4). Ved en inflammatorisk reaksjon vil cytokiner, som frigis fra den skadde cellen eller vevet, gi økt vasodilatasjon og større permeabilitet i endotelet. Den økte permeabiliteten i endotelet fører til migrasjon av blodceller til skadestedet. Ved betennelse i lungen oppstår det en inflammatorisk reaksjon i alveoleveggen, som bidrar til eksudat i alveolene. Det vil også forekomme en akkumulering av leukocytter, erytrocytter og fibrin i alveolens eksudat. Når infeksjonen er over, vil makrofager bryte ned eksudatet (5)
Referanser
1: Sand O, Sjaastad ØV, Haug E, Bjålie JG. Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi. 3.utgave. St. Olavs plass, Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018.
2: Gude MF, Dall AM, Veedflad S, Brügmann AH. Histologi, Tekst og Atlas. 1.utgave. Amagertorv, København: FADL’s Forlag; 2015.
3: Lung. I: Wikipedia [Internett]. 2021 [sitert 24. april 2021]. Tilgjengelig på: https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Lung&oldid=1019333372
4: Bertelsen, Bjørn Inge. Patologi: menneskets sykdommer [Internett]. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011 [sitert 15. april 2021]. 285 s. Tilgjengelig på: https://www.nb.no/search?q=oaiid:»oai:nb.bibsys.no:991128366074702202″&mediatype=bøker
5: Hubert RJ, VanMeter KC. Gould’s pathophysiology for the health professions. 6. utgave. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2017.