Leukocytter er større enn erytrocytter og har cellekjerne. Det ses hovedsakelig granulocytter i urin, men lymfocytter og makrofager kan også observeres. Ettersom nøytrofile granulocytter dominerer i perifert blod er det disse som ses mest i urin, men ved noen nyresykdommer kan andre leukocytter dominere. På grunn av stor variasjon i ionestyrke og pH i urinen kan leukocyttene variere mer i utseende enn når de observeres i blodutstryk. Normalt inneholder urinsediment 0-8 leukocytter per synsfelt. Leukocytter er mobile og kan bevege seg til urinveiene i respons til en inflammatorisk prosess (1).
Granulocytter
Normale granulocytter har sfærisk form og ser runde ut i mikroskopet. De har granulert cytoplasma og kan ha flere enkeltstående kjerner eller lappedelt kjerne. Ved farging vil granulocytter og andre leukocytter få sterkt blå eller rød kjerne. Ved en akutt infeksjon i urinveiene ses det hovedsakelig granulocytter.
Glitterceller er granulocytter som har svellet i hypoton urin. Dette gjør at granula ses som tydelige glitrende korn, derav navnet glitterceller. I fersk urin farges disse cellene lys blå og betegnes som «pale cells». Når cellene dør blir de mer permeable og farges mørkt rødbrune. Da betegnes de som «dark cells». Glitterceller ses ofte ved kroniske betennelser i nyrer og urinveier og kalles derfor ofte for «pyelonefrittceller». Glitterceller kan også ses ved kronisk prostatitt. Nøytrofile granulocytter kan ses enkeltvis eller i aggregater. Aggregering er ofte en indikasjon på en akutt inflammatorisk respons, og gjør det vanskelig å telle dem. Eldre nøytrofile granulocytter som holder på å gå i oppløsning samler den lappedelte kjernen til en sammenhengende kjerne, og disse cellene kan derfor være vanskelig å skille fra andre celler.
Eosinofile granulocytter kan ses i urinsediment ved en allergisk reaksjon. De er vanskelige å skille fra nøytrofile granulocytter og må derfor farges med Hansel fargemetode hvis det spesifikt skal detekteres eosinofile (1).
Lymfocytter
Lymfocytter er mindre enn granulocytter, de har en rund til oval kjerne og lite cytoplasma som ses som en smal stripe rundt kjernen. Kjernen farges sterkt blå eller rød. Lymfocytter ses ved kroniske betennelser, virussykdommer og hos nyretransplanterte. Lymfocytter finnes også i urin ved akutt pyelonefritt, men fordi nøytrofile granulocytter dominerer er det ikke like lett å oppdage lymfocyttene.
Lymfocytter mangler enzymet esterase og gir derfor ikke utslag på leukocyttområdet på strimmeltest. Derfor er det bare mikroskopi som kan avsløre lymfocyturi ved langvarig og kronisk infeksjon. Ved å kun utføre strimmeltest og unnlate mikroskopi kan det føre til at alvorlig infeksjon overses (1) (4).
Makrofager
Makrofager er de største av leukocyttene. De er normalt mononukleære celler, kan ha granulert cytoplasma og inneholde vakuoler. Det kan også ses fagocytert materiale som debris eller mikroorganismer inni makrofagene. Små makrofager med rund kjerne og granula kan være vanskelig å skille fra nøytrofile granulocytter. Fordi makrofager er differensiert fra monocytter har de vanligvis irregulær bønneformet kjerne og rikelig cytoplasma.
Hovedoppgaven til makrofager og monocytter er forsvar mot mikroorganismer, fjerne døde eller døende celler og immunologisk interaksjon med andre lymfoide celler. Derfor kan det ses makrofager og monocytter ved alle infeksjoner eller immunresponser i urinveiene. Store mengder makrofager i urin og kan tyde på epidemisk nefropati eller infeksjon med cytomegalovirus. Makrofager ses også hos nyretransplanterte pasienter (1) (4) (5).
Referanser
1: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.
2: Vinje BU. Urinmikroskopi: praktisk utførelse og bildeatlas. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforl; 2012.
3: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013.
4: Daae LNW, Andersen H, Wien Tale Nordbye. Urinundersøkelser i 2015: Fortsatt aktuelt med mikroskopi. Bioingeniøren. 2015;
5: Mikroskopi av urinsediment, MBK-RH [Internett]. ehandboken.ous-hf.no. [sitert 20. april 2020]. Tilgjengelig på: https://ehandboken.ous-hf.no/document/23969