Elektroniske Pasient Journaler (EPJ) er digitale systemer med pasientinformasjon som erstatter papirjournaler i helsetjenesten. I likhet med papirjournaler, inneholder EPJ informasjon om tidligere behandling, personopplysninger og prøvesvar. EPJ-systemer er også de systemene som brukes av leger for å rekvirere prøver.
En digital EPJ har mange fordeler, blant annet at den kan kommunisere med mange forskjellige systemer både internt og ekstern. Dermed kan den samle helseinformasjon fra forskjellige instanser på ett sted. Dette kan føre til at pasienten slipper å ta samme prøve flere ganger hvis hen drar til et annet sykehus. Det gjør også at klinikere kan ta mest mulig informerte beslutninger. Å lagre pasientdata digitalt øker også pasientsikkerheten, blant annet fordi det reduserer faren for at dataen går tapt. (1)
De fleste EPJer inneholder også beslutningsstøtte, som kan bistå klinikere i å stille diagnoser. (1)
Hvis laboratoriet bruker et LIMS som er kompatibelt med EPJ-systemene som benyttes på legekontor og avdelinger, vil dette forenkle informasjonsflyten. Rekvisisjoner kan da sendes elektronisk, og man unngår manuell registrering og papirskjema. Prøvesvar går også direkte tilbake til EPJ, noe som gir rask tilgang for både rekvirent og pasient. I tillegg får laboratoriet oversikt over tidligere prøver og klinisk informasjon, for blant annet å bedre kunne vurdere om et prøvesvar er pålitelig.
Det er stor forskjell på om en EPJ har såkalt «åpen» eller «proprietær» plattform. Følg lenken under for å lese mer om dette. For å lese mer om hvordan oppbygningen til en EPJ reguleres, følg lenken «standarder» og les om ISO-13606
Referanser
- Ramona Nelson, Nancy Staggers. Health informatics: an interprofessional approach. Second edition. St. Louis: Mosby; 2017.