Gramfarging er den mest brukte fargemetoden og er grunnlaget for hvordan bakteriene klassifiseres som grampositive eller gramnegative. Fargemetoden bidrar til en visuell vurdering av celleveggens evne til å holde på fargen krystallfiolett-jodid i nærvær av etanol. På grunn av celleveggen i grampositive bakteriers dominerende innhold av peptidoglykan og teikoidsyre, holdes krystallfiolett-jodid tilbake i celleveggen selv om man avfarger med etanol. De gramnegative bakteriene, derimot, har en mer lipidholdig cellevegg, og vil dermed slippe fargen ved avfarging med etanol (1) – se figur 1.
Grampositive bakterier får en mørkere lilla farge, mens gramnegative får en rosa/rød farge siden de kontrastfarges med rød farge, for eksempel safranin (1). Hele fargeprosessen er presentert i tabell 1.
| Hva gjøres? | Hvorfor? | Resultat |
|---|---|---|
| 1. Etanol (Gram III) dryppes på og virker i 3 min. | Fikserer preparatet. |  |
| 2. Krystallfiolett (Gram I) dryppes på og virker i ca. 1 min. | Krystallfiolett er den primære fargen og binder seg til peptidoglykan, som farger bakteriene lilla. Både grampositive og gramnegative celler har peptidoglykan i celleveggene, så i utgangspunktet farges alle bakterier lilla. |  |
| 3. Preparatet skylles forsiktig med vann, og det dryppes på jod-kaliumjodid (Gram II) og virker i ca. 30 sek. | Jod-kaliumjodid danner et fargekompleks med krystallfiolett som er mer uløselig og fanges i celleveggen. | |
| 4. Skylles forsiktig med vann, og det dryppes på gram III til det ikke løsner mer farge. | Etanol avfarger bakteriene som har et tynt peptidoglykanlag. De med tykt lag, holder på fargen. |  |
| 5. Skylles i vann, og det dryppes på Safranin (Gram IV) og virker i 10-20 sek. Skylles deretter forsiktig i vann og tørkes. | Kontrastfarge som farger alle bakteriene, og gir de bakteriene som ble avfarget i forrige trinn en rød/rosa farge. |  |
Under kan du prøve deg på en interaktiv video som forklarer gramfarging og litt mer.
Godt å vite:
SYREFASTE BAKTERIER (for eksempel Mycobacterium tuberculosis) inneholder mye lipider i celleveggen og trenger en spesiell fargemetode for å gjøre de synlige – Ziehl Neelsen fargemetode.
Godt å vite:
Ved analyse av sterilt prøvemateriale som blodkultur og spinalvæske, brukes det gramfarging for å påvise eventuelle mikrober i DIREKTEMATERIALET. Slik kan eventuell antibiotikabehandling starte tidligere. Et spesielt tilfelle er ekspektorat (sterilt prøvemateriale og usterilt prøvetaking) – se mer i Cellebildevurdering av ekspektorat.
Se om du har forstått teorien bak gramfarging ved å prøve deg på oppgavene!
Referanser
- Halvor Rollag, Fredrik Müller, Tone Tønjum. Medisinsk mikrobiologi. Oslo: Gyldendal; 2019.
- Figurer av gramfarging og celleveggstruktur: Illustrert av Eline Bøe Vedøy.
- Bilder brukt i den interaktive videoen:
- Bilde fra mikroskop av gram-positive og -negative bakterier: https://www.flickr.com/photos/occbio/6946316696
- Syrefaste bakterier: https://www.flickr.com/photos/pulmonary_pathology/6544826111/
- Illustrasjon av cellevegg: Eline Bøe Vedøy.
- Bilde av syrefaste bakterier hentet fra google.com: https://www.flickr.com/photos/pulmonary_pathology/6544826111
- Bilder av ekspektorat:
