Fiber kan være hår og fiber fra klær, toalettpapir, bleier eller andre hygieneprodukter. I mikroskopet ses fibre som store tråder med synlige kanter. Noen fibre kan forveksles med sylindre, men fibre er ofte tynnere og flatere mot midten, i motsetning til sylindre som er tykkere i midten. Fibre er et svært vanlig funn i urin, men har ingen klinisk relevans og regnes som kontaminering av prøven.
Støv fra talkum eller fra hansker brukt av pleiere under for eksempel stell av pasienter ses ofte i urinsediment. Støvkornene er lette å identifisere. De kan variere i størrelse, er runde men noe kantede i formen, og har ofte en prikk i midten. Støvkorn regnes som kontaminering av prøven. Luftbobler er en annen artefakt (1).
Slim i urinmikroskopi ses som tynne tråder i forskjellige lengder og former. Slimtrådene kan bukte seg rundt andre elementer i urinen. De kan ligne på hyaline sylindre, men de mangler den karakteristiske sylindriske formen med avrundede ender. Slim har ingen klinisk relevans.
Spermier observeres som celler med et rundt hode og en lang hale. Spermier kan finnes i urinen til både kvinner og menn. De har ingen klinisk betydning, men det er viktig å rapportere om funn av spermier i urin hos mindreårige eller kvinner ved mistanke om seksuelle overgrep.
Fæces og pollenkorn kan kontaminere urin. Ved infeksjon med orm, som er vanligst hos små barn, kan ormeegg observeres i urin (1).
Referanser
1: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.
2: Vinje BU. Urinmikroskopi: praktisk utførelse og bildeatlas. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforl; 2012.
3: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013.