Erytrocytter er små bikonkave celler uten cellekjerne. Etter farging ses de som svakt rødlige eller fargeløse celler i mikroskop. Sett ovenfra er erytrocyttene runde med et lyst område i midten. I hyperton urin vil erytrocyttene skrumpe og få en pigget overflate, disse cellene kalles piggepler. I hypoton urin vil erytrocyttene svelle og hemoglobin vil lekke ut. Disse cellene er store og fargeløse og kalles «ghost cells». Disse kan være vanskelige å se.
Erytrocyttene deles inn i isomorfe (normale) og dysmorfe (unormale) erytrocytter. Piggepler og «ghost cells» faller innenfor kategorien dysmorfe erytrocytter. Piggepler er de hyppigst observerte av de dysmorfe erytrocyttene. I tillegg kan det ses ankantocytter, «target cells», schistocytter og stomatocytter. Ankantocytter er runde celler med markant membran og én eller flere cytoplasmiske vesikler. «Target cells» ser ut som målskiver og har et lite mørkt område sentralt i oppklaringen i midten av erytrocytten. Schistocyttene er cellefragmenter med to eller tre spisse ender og varierer i form. Stomatocyttene har en perifert plassert oppklaring. Noen av disse formene er reversible og kommer av det fysiske miljøet i urinen, for eksempel endringer i osmolaritet, pH og uratkonsentrasjon (1).
Normalt finnes 0-3 erytrocytter per synsfelt. Funn av unormalt høyt antall erytrocytter indikerer blødning i urinveiene. Funn av isomorfe erytrocytter indikerer blødning i de nedre urinveiene, mens dysmorfe erytrocytter indikerer blødning i de øvre urinveiene. Blødning fra glomeruli kalles glomulær hematuri.
Ødeleggelse av kapillærsystemet i nyrene eller urinveiene grunnet skade eller sykdom kan føre til lekkasje av røde blodceller til urinveiene. Økning av både erytrocytter og erytrocyttsylindre indikerer renal blødning, enten blødning fra glomeruli eller tubuli. I uriner fra disse pasientene ses også ofte proteinuri. Ved økning i erytrocytter uten tilstedeværelse av verken proteinuri eller erytrocyttsylindre skyldes det ofte blødning i de nedre urinveiene, eller forurensning fra menstruasjon eller hemoroider.
Hematuri kan skyldes mange ulike sykdommer og faktorer. Sykdommer i nyrene og urinveiene som kan gi hematuri kan være glomeulonefritt, pyelonefritt, cystitt, nyrestein, tumorer (benigne og maligne), traume, appendisitt (blindtarmbetennelse), hypertensjon, trening, røyking, medikamenter og forgiftning. Alle tilstander som resulterer i inflammasjon eller endring i kapillærsystemet i urinveiene kan resultere i hematuri (1).
Referanser
1: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.
2: Vinje BU. Urinmikroskopi: praktisk utførelse og bildeatlas. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforl; 2012.
3: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013.