Innhold på siden:
- Leverens generelle anatomi
- Fettlever
- Skrumplever
Leverens generelle anatomi
Leveren (hepar) betegnes som det største bløtorganet vi har i kroppen. Den har blant annet som funksjon å produsere galle, bryte ned avfallsstoffer, lagre ulike komponenter som for eksempel glykogen og jern, danne plasmaproteiner og koagulasjonsfaktorer. Leveren er delt inn i to hovedlapper. På undersiden ligger leverporten som fungerer som en åpning for galleveiene, blodårer og nerver inn i leveren. Åpningen fra leverporten vil videre danne forgrenede bindevevssepta, der blodkar og galleganger ligger, som deler leveren inn i mindre enheter kalt lobuli. Inne i lobuli ligger spesialiserte leverceller kalt hepatocytter. Hepatocyttene ligger etter hverandre i såkalte levercellestrenger (1). Leveren mottar både arterielt og venøst blod som samles i et kapillærnett. Kapillærnettet ligger anordnet i rader mellom hepatocyttene. Disse kapillærene kalles sinusioder. Sinusiodene består av diskontinuerlig endotel og mangler basalmembran. Dette sørger for at større molekyler kan passere. For å hindre at bakterier eller virus fra fordøyelseskanalen kan gjøre skade ligger det kupfferceller (makrofager) inntil veggene på sinusiodene (2).
Lever lobuli består av hepatocytter med et mangekantet utseende. Disse er adskilt av sinusioder som observeres som lyse områder. I midten av leverlappen observeres en sentralvene (V. Centralis). Denne kan gjenkjennes ved at sinusiodene munner ut i veneveggen. I tillegg kan det observere tre karakteristiske strukturer i hjørnene av hver lobule (hepatisk triade) bestående av en portvenegren, en liten arterie og en gallegang. Venen er ofte stor i diameter med en tynn cellevegg, mens arterien er liten i diameter med en tykkere cellevegg. Gallegangen kan gjenkjennes ved at den består av et enkelt cellelag med kubisk epitel (3).
Fettlever
Fettlever oppstår ved fettopphopning i hepatocyttene. Dette kan forekomme dersom leveren overbelastes som følge av for eksempel alkohol, kronisk infeksjon eller diabetes (5). Ved kronisk alkoholisme kan man få fettlever ved at det dannes metabolitter som er giftige for hepatocyttene, slik som acetylaldehyd (6). Den økte alkoholmengden brytes ned i leveren. Dette går på bekostning av fettnedbrytningen og fører videre til opphopning av fett i hepatocyttene. Hepatocytter har en høy regenerasjonsevne, dermed kan fettlever reverseres ved redusert inntak av alkohol (5). Ved langvarig overbelastning kan fettlever føre til bindevevsdannelse i leveren, som igjen danner et grunnlag for skrumplever (7).
Skrumplever
Skrumplever (lever cirrhose) oppstår dersom leveren har vært utsatt for langvarig levercelleskade. Ved utbredt nekrose av hepatocyttene kan leverens strukturelle oppbygning ta skade. Dette vil føre til arrdannelse, som er en irreversibel prosess, og vevet kan ikke erstattes. Ulike årsaker til skrumplever kan være toksisk påvirkning, betennelse eller kreft (7).
Referanser
1: Nielsen, Ellen Holm. Kompendium i speciel histologi. 2. utgave. Copenhagen, Denmark: FALD’s Forlag AS; 1977.
2: Sand O, Sjaastad ØV, Haug E, Bjålie JG. Menneskekroppen, Fysiologi og anatomi. 3. utgave. St. Olavs plass, Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018
3: Ross MH, Pawlina W. Histology A Text and Atlas with Correlated Cell and Molecular Biology. :996.
4: Liver. I: Wikipedia [Internett]. 2021 [sitert 26. april 2021]. Tilgjengelig på: https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Liver&oldid=1019913580
5: Nisen, Ole I., Petersen, Knud E. Patologisk anatomi. 1. utgave. Købehavn, Århus: FADL’s Forlas AS; 1975.
6: Hubert RJ, VanMeter KC. Gould’s pathophysiology for the health professions. 6. utgave. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2017.
7: Bertelsen, Bjørn Inge. Patologi: menneskets sykdommer [Internett]. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2011 [sitert 15. april 2021]. 285 s. Tilgjengelig på: https://www.nb.no/search?q=oaiid:»oai:nb.bibsys.no:991128366074702202″&mediatype=bøker