HES benyttes for å kunne studere morfologien til vevene ved at den differensierer strukturene i vevet. Alle preparat farges enten med HES eller HE (Hematoxylin-Erytrosin) som en standard i histologi (1).
Hematoxylin har en molekylvekt på 302,29 g/mol (3) og er et metallkompleksfargestoff som binder seg til negative grupper i vevet (2). Hematoxylin består av hematein (oksidert hematoxylin) og aluminiumioner, som sammen danner et chelat (1). Ved pH 2-3, vil sulfatgrupper (-SO4–) og fosfatgrupper (-PO43-) være ionisert (4). Sulfatgrupper finnes i enkelte vevsstrukturer som for eksempel i slim (2). Negativt ladde fosfatgrupper er blant annet lokalisert inne i cellekjernen i DNA. Derfor blir kjerner blå ved farging med hematoxylin. I cytoplasma er det RNA som også har negative fosfatgrupper (5). Cytoplasmafargen vil ha en svakere farge etter farging med hematoxylin på grunn av at RNA-innholdet ikke er like konsentrert som i kjernene (1). Ved pH > 4 vil karboksylgrupper i proteiner og karbohydrater være ionisert, og kan farges med hematoxylin. Dårlig kjernefarge kan skyldes ekstraksjon av hematoxylin ved syrebruk (4).
Erytrosin har en molekylvekt på 879,86 g/mol og er et rødt anionfargestoff som binder seg til positive grupper i vevet (6). Det finnes mange positivt ladde grupper i proteiner (NH3+) (5). Hvilke grupper som er ionisert avhenger av pH i fargeløsningen. Aminogruppene er ionisert ved pH < 7 (7). Da vil proteiner som blant annet er til stede ekstracellulært, i cytoplasma og i kjerner farges.
Safran har en molekylvekt på 976,96 g/mol og er et gult anionfargestoff. Erytrosin og safran er begge anionfargestoff, og vil derfor kunne konkurrere om de samme bindingene. Fargepartikkelens størrelse er indikert ved molekylvekten. Erytrosin har mindre molekylstørrelse og vil trenge inn i tettere vevsstrukturer. Safran vil konkurrere om bindingene der den kommer til og vil kunne utkonkurrere erytrosin over tid (4).
Ved å benytte HES vil kjerner farges blålilla, kollagene fibre farges guloransje og muskulatur, erytrocytter, elastiske fibre og keratin farges rosa/rødt (8).
Snitt av tykktarm farget med HES, 100x forstørrelse
Referanser
1: Gude MF, Dall AM, Veedflad S, Brügmann AH. Histologi, Tekst og Atlas. 1.utgave. Amagertorv, København: FADL’s Forlag; 2015.
2: Hematoxylin cryst. (C.I. 75290) 104302 [Internett]. 517-28-2. [sitert 26. april 2021]. Tilgjengelig på: https://www.sigmaaldrich.com/catalog/product/mm/104302
3: Cook DJ, Warren PJ. Cellular pathology, an introduction to techniques and applications. 3.utgave. Bloxham, United Kingdom: Scion Publishing Ltd; 2015.
4: Kiernan, J. A. Histological and Histochemical Methods, Theory and Practice. 4. utgave. Bloxham, Oxfordshire: Scion Publishing Ltd; 2008.
5: Bruce A, Hopkin K, Johnson A, Raff M, Roberts K, Walter P, mfl. Essential Cell Biology. 5.utgave. Fifth Avenue, New York and Carlisle Street, London: Ww Norton & Co; 2019.
6: Erythrosine B (C.I. 45430) CAS 16423-68-0 | 115936 [Internett]. [sitert 15. april 2021]. Tilgjengelig på: https://www.merckmillipore.com/NO/en/product/Erythrosine-B-C.I.-45430,MDA_CHEM-115936?ReferrerURL=https%3A%2F%2Fwww.google.com%2F#anchor_PI
7: McMurry, John. Fundamentals of Organic Chemistry. 7. utgave. Belmont, USA: Brooks/Cole; 2011.
8: Bancroft, John D., Gamble, Marilyn. Theory and Practice of Histological Techniques. 6. utgave. Elsevier, Churchill Livingstone; 2008