18F-Fluor-deoksyglukose (FDG) er et glukosemolekyl hvor en av OH-gruppene er substituert med radioaktivt fluor. Glukoseanalogen benyttes for å påvise celler med høy glukosemetabolisme hos pasienten. 18FDG-PET brukes til å kartlegge fordelingen av FDG i kroppen, og på denne måten finne celler med høy glukosemetabolisme. Celler med denne egenskapen foreligger i maligne vev, men kan også ses ved infeksjoner. Det blir samtidig utført henholdsvis CT- eller MR-skanning, som gjør at området kan lokaliseres anatomisk og gi større diagnostisk sikkerhet. Figur 1.3 viser oppbygningen til 18F-Fluor-deoksyglukose sammenlignet med et vanlig glukosemolekyl. (1).
Fluor-18-deoksyglukose akkumuleres i vev og organer med høy glukosemetabolisme. Det tas opp i cellene, og blir fosforylert av heksokinase til 18F-FDG-6-fosfat. Forbindelsen vil ikke bli ytterligere metabolisert, og vil i motsetning til vanlig glukose ikke gå videre i glykolysen. Cellemembranen er lite permeabel for 18F-FDG-6-fosfat, slik at forbindelsen holdes inne i cellene i flere timer. Dette utnyttes ved PET undersøkelser. (2)
Referanser
1: Falborg L, Vinberg N, Jensen M, Veje A. Radioaktive lægemidler. I: Christensen CB, Hesse B, Loft A, redaktører. Klinisk nuklearmedicin. 2. utg. Dansk selskab for klinisk fysiologi og nuklearmedicin; 2011.
2: Christensen CB, Loft A. FDG PET/CT-skanning. I: Christensen CB, Loft A, Hesse B, redaktører. Klinisk nuklearmedicin. 2. utg. Dansk selskab for klinisk fysiologi og nuklearmedicin; 2011.
Bilder
3: Laget i biorender