Ikke-patologiske krystaller kan forekomme hos friske individer. Ofte er disse krystallene dannet av salter som er normale komponenter i urin, og presipiterer in vitro ved lang oppbevaring og nedkjøling. Høyt innhold eller tilstedeværelse ved visse pH-verdier kan indikere sykdom.
Kalsiumoksalatkrystallerer de krystallene som er hyppigst observert i urin. Kalsiumoksalat dihydratkrystaller ser som regel ut som konvolutter ovenfra. Monohydratkrystallene er enten ovale eller formet som en treningsmanual. Krystallene er fargeløse og varierer i størrelse. De observeres i sur urin. Høyt innhold kan observeres ved alvorlig kronisk nyresykdom og ved inntak av oksalatforløperen etylenglykol (frostvæske). Oksalat dannes hovedsakelig fra oksalsyre og oksalatforløperen askorbinsyre, som det finnes mye av i grønnsaker, citrusfrukter, te, kaffe og sjokolade (1).
Uratkrystallerdannes fra uratsalter og ses i sur urin. De har forskjellige utseende avhengig av pH, temperatur og sammensetning. Urat, også kalt urinsyre, er et nedbrytningsprodukt fra puriner. Puriner finnes i bla. DNA og RNA. Det meste av uratet skilles ut i urinen. Krystallene kan navngis både som uratkrystaller og urinsyrekrystaller. I lett syrlig urin (pH 5,7 – 7,0) kan uratsaltene presipitere og danne amorfe uratkrystaller. Disse ser ikke ut som typiske krystaller, men ses som små gulbrune sandkorn, og kan forstyrre mikroskoperingen. Amorfe krystaller ses ofte i uriner som er blitt oppbevart i kjøleskap. Rask mikroskopering etter prøvetakning kan forhindre dannelsen av disse krystallene. Krystallene kan også observeres som små gulbrune kuler eller som fargeløse til lysegule prismer.
I sur urin (pH under 5,7) vil krystallene være gulbrune og ha karakteristisk diamant- eller rombeform, men kan av og til være formet som kuber, treningsmaualer, eller klumpes sammen og forme rosetter. Disser krystallene er mye mindre løselige enn krystaller ved pH over 5,7.
Amorfe uratkrystaller og de andre uratkrystallene som ses i lett syrlig urin (pH 5,7 – 7,0) er ikke av klinisk interesse. Økt mengde uratkrystaller i sur urin (pH under 5,7) kan ses etter inntak av cytotoksiske medikamenter og ved urinsyregikt (1).
Trippelfosfatkrystaller er fargeløse og ses som regel som rektangulære krystaller med et karakteristisk «kistelokk»-utseende. Krystallene observeres i alkalisk urin og nøytral urin. Ved urinveisinfeksjon, som karakteriseres av alkalisk urin, og ved dannelse av nyrestein kan urinen inneholde økte mengder trippelfosfatkrystaller.
Ammoniumbiuratkrystaller er sfæriske med furete overflate og brungule i fargen. De kan ha irregulære pigger stikkende ut. Krystallene dannes i alkalisk eller nøytral urin. De observeres hyppig i uriner som har blitt oppbevart for lenge. In vivo dannelse skyldes som regel at pasienten er dehydrert. Ved funn av krystaller i fersk urin er de av stor klinisk interesse fordi in vivo dannelse av krystallene kan føre til tubulær skade.
Kolesterolkrystaller er gjennomsiktige flate, rektangulære plater som av og til har avbrekte hjørner. Krystallene opptrer i sur urin og forekommer sjeldent, men kan observeres om det er høyt urinkolesterol og om forholdene er optimale for presipitasjon. Funn rapporteres ikke alltid og er ikke nok til å stille diagnoser som chyluri (tilblanding av lymfe i urin) og lipiduri. Dette er fordi presipitasjon fremprovoseres in vitro ved nedkjøling av urinen under oppbevaring. Kolesterolkrystallene forekommer ofte med andre lipider som fettdråper, fettsylindre, ovale fettlegemer og store mengder proteiner. Disse funnene er indikasjoner på diagnosene lipiduri, nefrotisk syndrom og chyluri (1).
Referanser
1: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.
2: Vinje BU. Urinmikroskopi: praktisk utførelse og bildeatlas. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforl; 2012.
3: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013.