Når det er snakk om stråleskader her menes det i forbindelse med stråling og strålebiologi generelt, og ikke i forbindelse med faget nukleærmedisin. Det er da snakk om større doser ioniserende stråling, gjerne da for eksempel fra ulykker eller industri. Stråleskader vil også kunne oppstå under stråleterapi ved behandling, men det tilstrebes alltid å unngå dette.
Det skilles mellom akutte og senere stråleskader. Ved akutt stråleskade vil man se stråleskaden innen timer til uker fra bestrålingen da dosen er såpass høy. Skadene vil skyldes celledød. (1,2)
Senskader merkes derimot måneder eller år etter at man er eksponert for strålingen, som årsak av skade på DNA og deretter mutasjoner. Skjer mutasjonen i kjønnsceller kan stråleskaden skadene bli nedarvet. (2)
Bildet under viser hvordan akutte og senskader kan se ut på hud. Dra på bildet for å se forskjellene (3).
Referanser
1: Henriksen T. Stråling og helse – Fysisk institutt [Internett]. 2. utgave. 1995 [sitert 23. mars 2023]. Tilgjengelig på: https://www.mn.uio.no/fysikk/tjenester/kunnskap/straling/index.html
2: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Skadelige effekter av ioniserende stråling [Internett]. DSA. [sitert 2. mai 2023]. Tilgjengelig på: https://dsa.no/om-straling-og-radioaktivitet/skadelige-effekter-av-ioniserende-straling
Bilder
3: Bruland R. Pasientbehandling ved strålingsulykker. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet; s. 11 og 12