Cellesylindre er proteinavstøpninger som har opphav i tubuli og samlerørene. Som alle sylindre er formen som regel rektangulær, og ulike cellesylindre skilles fra hverandre på bakgrunn av hvilke celletyper de inneholder. De består hovedsakelig av enten erytrocytter, leukocytter eller nyreepitel som holdes sammen ved hjelp av Tamm-Horsfallproteiner. Funn av cellesylindre er en indikasjon på nyreskader som følge av nyresykdom, både kronisk og akutt. Skade eller inflammasjon i nyrene og urinveiene kan føre til lekkasje av celler i tubuli, hvor de samles og danner sylindre (6).
Erytrocyttsylindre
Det finnes tre typer erytrocyttsylindre som kan skilles fra hverandre på grunnlag av ulike karakteristika. Den første sylindertypen består av jevnt inkorporerte erytrocytter. Den andre typen er sylindre med intakte celler langs kantene og lyserte erytrocytter i midten. Den siste varianten består av fullstendig degenererte erytrocytter som ser ut som en homogen brun-oransje masse.
Observasjon av erytrocyttsylindre i urin er et svært patologisk funn ettersom erytrocytter har glomulært opphav, og har den samme kliniske relevansen som funn av unormalt høyt antall erytrocytter i urin. Funn av erytrocyttsylindre fører som oftest til at diagnosen akutt glomerulonefritt blir stilt. Erytrocyttsylindre finnes også ved patologiske tilstander som SLE (Systemisk Lupus Erythematosus), revmatoid artritt og subakutt bakteriell endokarditt (6).
Leukocyttsylindre
Leukocyttsylindre består av Tamm-Horsfallproteiner inkorporert med leukocytter og er enkle å kjenne igjen i mikroskop etter farging. Noen ganger kan leukocyttsylindre forveksles med nyreepitelsylindre på grunn av størrelsen, men leukocyttene har mindre N/C-ratio enn nyreepitelceller, og nyreepitelsylindre kan inneholde fettdråper.
Sylindrene er et patologisk funn og observeres ofte ved inflammasjonstilstander i nyrevevsom glomerulonefritt, tubulointerstitiell nefritt og spesielt pyelonefritt. Leukocyttsylindre har den samme kliniske relevansen som leukocytter i urin, men pasientens tilstand er mer alvorlig når leukocyttene opptrer i sylindre (6).
Nyreepitelsylindre
Disse sylindrene er lette å gjenkjenne dersom nyreepitelet har karakterisk utseende; stor kjerne, irregulær form og mørkt farget. Iblant kan nyreepitelcellene være degenererte og vanskelige å identifisere som nyreepitel. Det kan observeres enkle nyreepitelceller i ulike sylindre eller sylindre med bare nyreepitelceller.
Funn av nyreepitelsylindre er en uspesifikk markør for tubulær skade. Sylindre med kun nyreepitelceller kan dannes ved at flere intakte naboceller løsner fra basallaget i tubuli og dermed danner en sylinder. Funn av slike sylindre indikerer alvorlig skade i et område av nefronet. Degenererte nyreepitelceller i cellesylindre indikerer tubulær sykdom. Disse degenererte nyreepitelcellene kan være vanskelig å skille fra leukocytter. Proteinuri og kornete sylindre ses ofte sammen med nyreepitelsylindre (1).
Referanser
1: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analysis. Fourth Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier; 2018.
2: Vinje BU. Urinmikroskopi: praktisk utførelse og bildeatlas. Kristiansand: Cappelen Damm høyskoleforl; 2012.
3: Nancy A. Brunzel. Fundamentals of urine & body fluid analasys. Third Edition. St. Louis, Missouri: Elsevier Saunders; 2013.
6: UroSurf [Internett]. [sitert 27. mars 2020]. Tilgjengelig på: http://e-learning.studmed.unibe.ch/UroSurf_EN/theory/sediment.html?urosurf|theory|sediment