En bakterie er en prokaryot celle som til forskjell fra eukaryote celler mangler kjernemembran, mitokondrier, Golgi-legemer og endoplasmatisk retikulum.
Bakterier har en svært god evne til å tilpasse seg miljømessige forandringer og tilegner seg nytt arvemateriale via mutasjoner eller via deling av gener fra andre bakterieceller. Dette gjøres via en effektiv celle-til-celle kommunikasjon via småmolekylære signaler som hjelper bakteriepopulasjonene å tilpasse seg (1).
Bakteriene har ulike egenskaper avhengig av hvilken familie den tilhører. Noen bakterier er ikke patogene og lever som normalflora i kroppen vår, men ved nedsatt immunforsvar eller hvis de havner på feil sted, kan de forårsake infeksjoner. Patogene bakterier kommer ofte utenfra kroppen og gir infeksjon hvis de kommer seg inn. Graden av virulens (hvor patogen bakterien er) avhenger av bakteriens egenskaper til å formere seg, kamuflere seg, bevegelighet og produksjon av toksiner. Slike egenskaper kalles virulensfaktorer og noen bakterier har bare én virulensfaktor, mens andre har mange forskjellige (1).
Godt å vite:
Noen bakterier danner noe som heter sporer. Sporer dannes når det er vanskelig for bakterien å vokse- og formere seg og fungerer som en overlevelse- og hvileform av komponenter som bakterien trenger for å starte formeringen på nytt. Nesten som et «survival kit». Bakterier kan formere sporer i tre forskjellige plasser i cellen: på enden (terminale sporer), på midten av cellen (sentrale) eller mellom enden og midten (subterminale).
| Terminale | Sentrale | Subterminale |
 |  |  |
Referanser:
1. Halvor Rollag, Fredrik Müller, Tone Tønjum. Medisinsk mikrobiologi. Oslo: Gyldendal; 2019.
2. Bilde av Cl. botulinum: https://phil.cdc.gov/Details.aspx?pid=2132
3. Figur av bakteriecellens struktur og bakteriesporer i Tabell 1: Illustrert av Eline Bøe Vedøy.